Søkelys på Bootboys:
Med tyngdepunktet i støvlene

August måned må ha fortonet seg som et eventyr for Oslos nazister. Mikrogruppen Bootboys opplevde to ukers sammenhengende pressedekning i forbindelse med den ynkelige Hess-marsjen gjennom Askim. Siden den gang har lederne, en etter en havnet for retten, tiltalt for grove voldsforbrytelser og lokalmiljøet på Bøler, hvor Bootboys står sterkest, har fått øynene opp for at de har et problem. Monitor setter søkelyset på Bootboys og personene som står bak.

Navnet Bootboys er uløselig knyttet til Hokksunds øl-glade bombemann, Ole Krogstad. Krogstad som trådte sine politiske barnestøvler i Erik Blüchers Nasjonalt Folkeparti, ble på midten av åttitallet dømt for sprengningen av inngangen til Oslo kommunes innvandrerkontor på Sagene. Første halvdel av nittitallet ledet han sin Bootboys-gruppe fra en postboks på Steinberg utenfor Drammen. Her gikk det i øl, fotball og slåsskamper, mens Ole voktet dresskoden som en smed. Støvlene skulle være blankpussede, og ikke minst av riktig merke. Bomberjakkene skulle være hele, rene og forsynt med riktige jakkemerker. Nåde og trøste den fjortenåring som stillte opp i militærstøvler når kravet var Doc Martens. Krogstad passerte 30, og formen ble dårligere og ølposene tyngre å bære. Han gikk ut av nittitallet som selger av nazistisk musikk, gjennom postordreselskapet Bootboys Records.

I Oslo vokste den uniformsfikserte nazigruppen Viking frem rundt den lett komiske førerskikkelsen Eirik Ragnar «Mikro» Solheim. Iført skuddsikker vest spankulerte Solheim, som også var kjent som «prøverørsnazisten», rundt og kommanderte sine tropper i det som i et par år var Norges raskest voksende nazigruppe. Så kom nedturen: Overvåkningspolitiet aksjonerte og flere sentrale Vikingmedlemmer ble varetektsfengslet. Alle snakket til politiet og blottla hele Viking. Solheim måtte se sitt imperium synke i grus på grunn av talløse interne tysterjakter. Det hele kuliminerte i 1998, da Solheim selv ble skutt i et internt oppgjør om stjålne skytevåpen. Gjerningsmannen var Terje «Pshyco» Sjølie, som nylig ble dømt til tre års fengsel for skytingen.

Voldsmenn
Etter at Viking gikk i oppløsning, kunne man rundt omkring i Oslo se navnet Bootboys sprayet på vegger og leskur. En lokal café i drabantbyen Bøler ble vankestedet for en hard kjerne nazister, som utmerket seg ved stadig å ende i slåsskamper.

Sentrale personer var flere gamle kjenninger. Tom André Eid Larsen, som for tiden soner en dom for flere forskjellige forhold. Ole Nicolai Kvisler, dømt for mishandling, Jan Roger Larsen, dømt for å ha slått en person med en pose ølflasker,  og Daniel de Linde, som er dømt for vold og overtredelse av våpenloven. Sammen med dem på byen kunne man observere kjente fotballpøbler som Kim Paulsen, som har drevet hjemmesiden til en voldelig gruppe som kaller seg Enga Casuals, hans kamerat Stefan Trebovitz, Dariusz Arnesen, fra Drøbakk og Terje Sjølie. Sistnevnte skulle sammen med den kjente nazibøllen Werner Holm, som nylig stod tiltalt for knivstikking, og Petter Gundersen, som tidligere ble ekskludert fra Fremskrittspartiets Ungdom etter Vikings mislykte forsøk på infiltrering, komme til å utgjøre ledertroikaen ved Hess-floppen i Askim.

Senere kom yngre rekrutter til: Kent Rune Kling, Dag Ludvik Møystad, Baard Nordlund,  Christian Giørtz og Terje Sjølies lillebror, Steinar, for å nevne noen.  To andre aktivister det er verdt å merke seg er Erik Lauritsen og Joachim Aleksander Smaadal, som begge sammen med tidligere Viking-aktivist Andreas Mørkved, er dømt for å ha brannbombet to kebabkiosker i Oslo. Utenfor Oslo finner man andre kjente nazister som Johnny «Light» Olsen fra Gran, som tok med seg sambygdingen Maren Kristine Moger til Hess-marsj i Askim. Glemmes skal heller ikke Drøbakks store sønn, Anders Erling Fergestad Johansen, bedre kjent som «Pulern». Fra Eidsvoll kommer Roger Johan Brun, som dukket opp i forbindelse med Hess-marsjen sammen med en annen gammel kjenning: Per Øyvind Monge, som i 1998 stod frem som kontaktperson for den britiske terrorgruppen Combat 18. Enkelte har også meldt overgang fra Tore William Tvedts konkurrerende gruppe, Vigrid. Dette gjelder blant annet Mikkel Vetvik, som nylig har flyttet fra Bergen  til Kristiansand og Kim Hugo Hansen, som lenge har vært en del av nazimiljøet i Kristiansand. De to sistnevnte er tiltalt i en stygg knivstikking som fant sted i Stavanger i mars.

Det er ikke først og fremst politisk skolering som har opptatt støvleguttene. Øldrikking ved lokale barnehager og ved Nøklevann, knivstikking og overfall er det som har preget aktivitetene. Mest motbydelig er sannsynligvis skjendingen av kapellet på Oslos jødiske gravlund nå i sommer. Veggene ble overmalt med hakekors og antijødiske slagord, alt sammen signert Bootboys. I betraktning av at miljøet rundt Bootboys teller i underkant av 30 personer, er antallet grove forbrytelser de er involvert i rystende: Trusler, knivstikking, våpenbesittelse, drapsforsøk, overfall, legemsbeskadigelse, grovt skadeverk, brannstiftelse og brudd på rasismeparagrafen er blant noen av de tingene som kan nevnes. I tillegg kommer utstrakt kontakt med likesinnede kriminelle i utlandet, hvor særlig Sverige er et populært reisemål.

Den kriminelle virksomheten ser nå ut til å tvinge organisasjonen inn på et annet spor. Flere av lederne har nå mottatt, eller står i ferd med å motta, strenge fengselsstraffer. Dette er bakgrunnen for at Bootboys nå har dannet fangeorganisasjonen Gleipne, oppkalt etter lenken dvergene smidde for å binde Fenrisulven. I følge Bootboys´  Internettside, skal Gleipne blant annet finne gode advokater og sørge for at «politiske fanger» mottar hilsner utenfra. De gjør samtidig oppmerksom på at «tystere ikke har noe å hente hos oss!». Ja, det er jo lov å håpe...

Mens lederne i Bootboys er på vei inn i fengsel,  har lokalmiljøet på Bøler fått øynene opp for at de har et problem. Hvorvidt folk som Ole N. Kvisler og Petter Gundersen er i stand til å holde gruppen sammen når presset øker utenfra er heller tvilsomt. Det er derfor store sjanser for at vi i et senere nummer vil kunne komme tilbake med en svært detaljert skildring av det indre livet i Bootboys.

500 meter for en gal mann

«I fremtiden vil alle bli berømte i 15 minutter», sa Andy Warhol en gang. Men Terje «Psycho» Sjølie kunne sole seg i skandalepressens stråleglans i nesten 15 dager. I to uker kunne den lille klikken av voldsmenn som han er lommefører for, Boot Boys, anse seg selv som rikskjendiser da de tre ganger søkte om å få arrangere minnemarsj for Adolf Hitlers forrykte stedfortreder Rudolf Hess i Oslo.

Tidlig i august ble det kjent at Boot Boys Oslo hadde søkt om å få arrangere Norges første Hess-marsj i Oslo den 19. august. Søknaden var undertegnet Petter Gundersen. Terje  Sjølie var, sammen med  den velkjente voldsmannen Werner Holm (26) representant for Boot Boys i flere møter med Oslopolitiet i forkant av marsjen. Tre marsjsøknader ble avslått av politiet, med ulike begrunnelser. At alle tre av gruppens talsmenn snart skal møte i retten tiltalt for alvorlige voldsforbrytelser skapte neppe velvilje i politietaten. Den mest kreative ruten nazistene søkte om å få gå, inkluderte et stopp utenfor Israels ambassade.

Søknader var bløff
Monitor hevdet tidlig at søknadene i Oslo sentrum var en avledningsmanøver for en marsj som sannsynligvis ville bli avholdt på et jorde noen mil utenfor Oslo, med rundt 50 deltakere. Mens debatten raste om hvorvidt politiet etter norsk lov hadde fullmakt til å stoppe marsjen, noe som etter vår mening er åpenbart, gikk media amok i fantasifulle historier. Dagbladet mente at hundrevis av svenske og tyske nazister skulle spankulere rundt i Oslos gater under myndig ledelse av Erik Blücher. VG så på sin side for seg at antirasister skulle stoppe marsjen ved et bombeattentat! Da marsjen gikk av stabelen lørdag 19. august, kunne vi konkludere at vi hadde rett i våre vurderinger.

Klokken 13.45 startet 40 nazister sin ca. 500 meter lange marsj i Askim. De hadde da samlet seg på en parkeringsplass i utkanten av Askim sentrum, der våre kamerateam hadde gode muligheter for å filme og fotografere hele seansen.

Monitors film  inneholder også Terje Sjølies minnetale over Hess, der han bl.a. uttalte at Rudolf Hess hadde prøvd å redde Europa fra «bolsjevismen og jødedommen under andre verdenskrig» og konstaterte: «Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn. Hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene, som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker.»

Takket være Monitors videofilm fra talen, har Sjølie i ettertid blitt tiltalt for brudd på Straffelovens § 135 A, den såkalte rasismeparagrafen.

Etter den noen minutter lange talen var overstått, og de obligatoriske «sieg heil»-ropene og et minutts stillhet for Hess (som varte i 34 sekunder),  marsjerte de i all hovedsak maskerte nazistene i «hurtig gange» tilbake til parkeringsplassen mens de ble overøst av skjellsord fra lokalbefolkningen.

Det var noen timer før marsjen ble avholdt klart at den ville finne sted i Askim eller Mysen.Folk i miljøet rundt Boot Boys hadde  kontakt med både politiet og utvalgte media før marsjen, og Monitor fikk i løpet av formiddagen erfare at deres sikkerhetsopplegg heller ikke var av de beste. I tillegg til Monitors reportere var det derfor også en rekke journalister og spanere fra politiet tilstede før marsjen startet. Det lokale politikammeret hadde derimot ikke en eneste mann på vakt i Askim, selv om det ble avholdt en festival i sentrum.  Politimesteren i Sarpsborg ba derfor ikke om at de store politistyrkene som var på vei fra Oslo skulle gripe inn. De ble derfor stående ved Fossum bro noen minutter utenfor Askim sentrum. Slik kunne nazistene få avholde sin ulovlige marsj i fred for ordensmakten. Marsjledelsen kom seg imidlertid ikke så langt avgårde før de møtte øvrigheten i form av politiet i Moss. De hadde ikke den store forståelsen for at arrangører av politiske arrangementer blir transportert i en stjålet bil med falske skilter. Da politiet på forhånd hadde offentliggjort at de skulle ha 300 ekstramannskaper ute denne helgen må dette sies å være den absolutt smarteste måten å frakte nynazister i full utrustning på.

Ni av marsjdeltakerne, inkludert Sjølie, Holm og Johnny «light» Olsen fra Gran ble innbrakt og gikk dermed glipp av sjansen til å bli arrestert under kveldens festligheter på Bjørndal i Oslo. 

De utenlandske gjestene som ikke fikk møte politiet allerede i Moss fikk derimot anledning til å gjøre det her. Om disse kommer tilbake neste gang Boot Boys skal vise sine organisatoriske ferdigheter er et åpent spørsmål.

Utpå kvelden begynte nazistene å samle seg i Oslos sørlige bydeler. Et tips gjorde at Monitors medarbeidere kunne skygge dem fra Hauketo, frem til Prestlia grendehus på Bjørndal i utkanten av byen. Da vi kom frem var det bare noen sivile politipatruljer tilstede. En svensk TV-fotograf, som var sammen med våre svenske kolleger i Expo, ble truet av nazister med balltre, og enkelte pressefolk ble jaget av nazister. Ole Nicolai Kvisler, kjent nazibølle fra Bøler, er anmeldt i denne saken.

Etter hvert ankom politiet, med store styrker.  Hjemme i sitt eget distrikt kunne Oslopolitiet ta det oppgjøret med nazistene som de var blitt forhindret i tidligere på dagen, og det gjorde de til gangs. Etter å ha omringet huset stormet de inn døren og la nazistene med nesen i gulvet. Til stor glede for naboer og fremmøtte pressefolk ble nazistene geleidet en og en ned til bilene. En fargerik og multinasjonal forsamling unger buet og pep, mens flirende politifolk overså at nazistene ble bombardert med rips. En av nazistene som ble ført ut brølte «jødesvin» til noen pakistanske barn. En familiefar ropte til politiet at de skulle slippe mannen slik at de kunne få snakke litt med ham. Heldigvis for den unge nazisten etterkom ikke politiet denne anmodningen.

Dummet seg ut
Det er ingen tvil om at Bootboys har tabbet seg kraftig ut. En ting er at befolkningen ga et så unisont svar på den provokasjonen en nazimarsj innebærer.En annen ting er at de, til tross for velvillig PR fra kunnskapsløse journalister, ikke en gang klarte å mønstre femti mann til den stakkarslige markeringen. De få svenske og danske nazistene som var til stede, fikk et ublidt møte med politiet og finner det neppe bryet verdt å legge turen om Norge en annen gang. I tillegg har sikkerhetsopplegget til Bootboys lekket som en sil, slik at vi i Monitor hele tiden har vært i stand til å forutse hva som ville skje, når og hvor det ville skje og hvor mange deltagere det ville bli snakk om. At kilder i Bootboys i tillegg har holdt politiet informert var også åpenbart. Store styrker fra oslopolitiet var i området rundt Askim allerede da marsjen startet.

Muligens finner nazistene trøst og forklaring i den kanskje mest bisarre uttalelsen i kjølvannet av Hess-marsjen. Den stod utvilsomt Randi Talseth fra Foreningen Voksne For Barn for, da hun hevdet at problemet bestod i at nazistene manglet mannlige rollemodeller.

Seier
For norske antirasister er den store motdemonstrasjonen og eksponeringen av nazistenes ynkelige tusling gjennom Askim en viktig seier. 

Enda viktigere er de signalene som er kommet fra flere av arrangørene om at den eneheten som er skapt må utnyttes til videre arbeid. Felles markeringer av krystallnatten er nevnt som et første skritt.

Relatert materiale/ dokumentasjon:

031200: Bootboysmedlemmer siktet for knivstikking. Les hele saken

I etterkant av den enorme mobiliseringen mot Hessmarsjen, skrev vi en oppsummerende artikkel fra demonstrasjonen og dagens hendelser. Den kan du lese her.

I løpet av mobiliseringen mot nazistene laget vi en fortløpende oversikt over hva som skjedde. Den kan leses her.

Vi laget også en kommentar om mye av den søppeljournalistikken som ble prestert i forbindelse med Hess-marsjen. Den finner du her.

Til bruk for nettverkets pressekonferanse dagen før demonstrasjonen laget vi et faktaark om Rudolf Hess og hessmarsjene rundt om i Europa. Det kan lastes ned som PDF-fil her.

Human-Etisk forbund oppdaterte stadig oversikten over hvem som var tilsluttet demonstrasjonen. Den ligger her.