Nazifyll i skogsidyll

Rundt 30 nazister fra Bootboys feiret St. Hansaften ved Skraperudtjernet i Østmarka ved Oslo. Med dundrende hatmusikk og fylleskrål satte de sitt preg på det ellers idylliske skogsområdet. De fordrukne unge mennene, fem kvinner og flere pitbull-terriere, fikk feste uforstyrret av myndigheter og fortvilte beboere.

Nazistene hadde satt opp store partytelt, og en medbragt generator sørget, den tiden den virket, for at støyende nazimusikk runget ut over området. Musikken var av et slikt slag at den trolig var i strid med straffelovens paragraf 135 A.

De tretti personene som var samlet er den totale tyngden av hva Bootboys klarer å mobilisere. Da hadde de endatil fått forsterkninger fra hele Østlandsområdet, og en trepersoners delegasjon fra Bergen. Da aggregatet brøt sammen forlangte deltagerne tungtvann for å få den i gang igjen, mens Mikkel Vetvik Fra Bergen satte i gang med å maltraktere sangene til Brannsupporterne. Vetviks sang var av en slik karakter at den kunne ødelegge enhver fintfølende mikrofon, og var trolig det mest effektive sikkerhetstiltaket nazistene iverksatte denne kvelden.

Ut over kvleden ble mange av støvleguttene og hundene deres svært slitne, og enkelte valgte å telte på stedet.

Takket være personlig fiendskap mellom enkelte ledende personer i Bootboys og andre deler av miljøet var det en smal sak for Monitor å finne ut at det skulle være et arrangement, og også hvor det skulle være. Nazistene startet St. Hansfeiringen med et møte på Skytterkollen i Bærum. Alexander Kristoffersen hadde leid lokalene, og møtet samlet førti personer, selv om Bootboys skryter av 50 tilstedeværende på hjemmesiden sin. To timers møte uten alkoholservering var nok hardt for mange av de tilstedeværende, og det var nok godt å få avreagert med en fotballturnering på Skullerud før man dro opp til Skraperudtjernet og startet festen.

Denne typen fester er nazistenes nye strategi. Bootboys har opprettet en ny organisasjon som heter "Club 22" (22 for to ganger den andre bokstaven i alfabetet, altså Club Bootboys). Hensikten med klubben er å trekke folk inn i nazimiljøet gjennom sosiale tilstelninger som festen på St. Hansaften. Gjennom å satse på fester forskjellige steder hver gang, forsøker de å å unngå oppmerksomhet fra politi og antirasister. Prosjektet tar sikte på å være en samlende faktor for de forskjellige nazistiske grupperingene i Norge. På sikt satser de på å anskaffe et eget nazistisk klubbhus. Et par av de mer fremtredende medlemmene i Bootboys har den siste tiden reist rundt for å rekruttere til "Club 22".

Hvor samlende klubben kan komme til å bli er et åpent spørsmål. Allerede nå er det klart at det er mange gnisninger i miljøet. Alexander Erling Kristoffersen, som er en av de mest profilerte lederne i Bootboys, er for eksempel på kant med Johnny Olsen og hans lille kjerne av tilhengere. Tydeligvis er ikke alle i Bootboys like begeistret for Kristoffersen, og hjemmesidene til "Club 22" er fulle av artiklene til Johnny Olsen. At personmotsetningene er mange illustreres også ved at fangeorganisasjonen til Bootboys, Gleipne, ikke lister opp Erik Lauritsen, Joe Erling Jahr eller Ole Nicolai Kvisler på listen over "politiske fanger". Alle de sistnevnte er siktet i forbindelse med drapet på Benjamin Hermansen. Særlig Kvisler er uglesett etter at han valgte å avgi forklaring til politiet.

Hvorvidt strategien med å arrangere fester rundt i landet vil fungere samlende er avhengig av mange ting. En av faktorene er helt klart politiets vilje- og evne til å håndheve rasismeparagrafen. Tidligere har vi sett denne viljen ikke har vært på topp (Se egen sak), og hatmusikken som generte turgåere og naboer på St. Hansaften burde trolig ha foranlediget en inngripen fra politiet.

Publisert 24.06.01
Oppdatert 06.07.01