Terrorister til Norge?
Fritt forum på Combat 18s kontaktliste

Voldsmenn med millioninntekter     Overvåkningen: Ingen kommentar.

 

Den engelske terroristorganisasjonen Combat 18 vurderer å flytte hele sin virksomhet til Norge eller Sverige. Bakgrunnen er at de oppfatter de skandinaviske regjeringene som mer ettergivende enn den britiske. Monitor har sikre indikasjoner på at en C18 avdeling allerede eksisterer i Norge.

C18 tidsskriftet The Wolf skriver i siste nummer at det er opprettet aktive C18-enheter i Norge og Sverige. Enhetene ble etter sigende opprettet i høst da C18-lederen Del Connor var på rundreise i Skandinavia. Monitor har samtidig sikre kilder innad i nazimiljøet på Øvre Romerike som hevder at det skrytes i disse kretsene av at man nå er en del av Combat 18. Ser man disse opplysningene i sammenheng med opprettelsen av en norsk avdeling innen det C18-kontrollerte hat-musikk nettverket Blood and honour, blir bildet temmelig klart. Blood and honour i Norge benytter seg av en av de mange postboksene til kretsen rundt den høyreekstreme stensilen Fritt forum. På den samme postboksen på Nordkisa finner vi en rekke høyreekstreme grupper. Som vi skrev i forrige nummer av Monitor er det nettop folk i disse kretsene som, over litt for mange øl, har lagt ut om sin status som underavdeling av Combat 18. Forventningene er også store i forhold til planene om å flytte hele C18s organisasjon til Skandinavia.

Knutsen på kontaktlisten
I det nylig publiserte C18 bladet Strikeforce finner man på siste side en liste over kontakter. Her listes den norske avdelingen av Blood and honour opp. Den andre Norske kontaktadressen som brukes er til Fritt forum. Dette innebærer at en regulær terroristgruppe oppfatter Michael Knutsen og hans blad som sine beste venner i Norge. Dette faktum burde være svært interessant, ikke bare for antirasister, men også for overvåkningspolitiet, som vi antar vil holde et ekstra godt øye med Knutsen etter dette. Vi tror heller ikke at denne typen kontakter verdsettes av de gamle gubbene i F. Eks. Fedrelandspartiet og Den Norske forening. For de som har fulgt med en stund kommer dette neppe forbindelsen mellom C18 og fritt forum som noen overraskelse. C18-bladet, The order, har tidligere trykket annonser for Fritt forum og C18 aktivister har også delt ut det norsksprpklige Fritt forum i London. NordEffekter, som i følge Michael Knutsens egne uttalelser til Arbeiderbladet, er en del av Foreningen fritt forum, har også solgt C18-bladet "International redwatch". Dette bladet inneholdt dødslister over norske antirasister, skryteartikler om rasistisk vold og oppskrifter på bomber. Det er med andre ord snakk om gamle kjente som nå later til å søke et nærmere samarbeid.

Arisk hjemland
Etter flere nederlag, mislykte bombekampanjer og intern strid, som til og med har ført til drap, føler ledelsen i Combat 18 at klimaet i Storbritannia er i ferd med å bli usunt for dem. Et annet problem er at den nye labourregjeringen har lovet å ta rasismen på allvor. Combat 18 frykter at dette vil ramme plateselskapet ISD records, som både har finansiert organisasjonens virksomhet og ledernes dekadente livsførsel.

I The Wolf kan man lese at C18 arbeider for å opprette paramilitære grupper. Til forskjell fra tidligere tiders fyllebråk ser det nå ut til at dette skal bygges opp som et mer langsiktig prosjekt. I bladet Strikeforce oppsummerer Combat 18 at de hittil har stanget hodet i veggen. Målet nå er å etablere et selvstyrt arisk hjemland i et landområde eller på en øy i Europa, fortrinnsvis i Skandinavia. Måten å nå dette målet på er gjennom en internasjonal terror og sabotasjekampanje, som skal gjennomføres av helt uavhengige grupper. Bombekampanjen som i fjor ble forsøkt gjennomført, av danske nazister med C18-tilknytning, fremholdes som et godt eksempel. Ideen er at hver bombe skal ledsages av et brev med krav om et eget "hjemland". De tror det bare vil være et spørsmål om tid før myndighetene blir så skrekkslagne at de gir etter for kravene. Her nevnes spesielt de skandinaviske regjeringene som myke og ettergivende.

Norge eller Sverige
I C18s ledelse telles det på knappene hvorvidt man skal flytte virksomheten til Norge eller Sverige. C18s venner i Sverige, som Nationalsocialistisk Front (NSF) i Karlskrona har på den ene siden vist betydelig mer organisasjonstalent enn sine meningsfeller i Norge. På den annen side vil en flytting til Sverige innebære en direkte utfordring mot nettverket rundt nazimagasinet Nordland, som står på motsatt side i den pågående interne krigen blant nazistene. Ut i fra en slik vurdering vil nok Norge kunne fremstå som mer fristende.

Det som taler mest i mot at terrorgruppen flytter virksomheten hit er det faktum at deres norske medløpere overhodet ikke evner å holde tett. Å kjøre en større undergrunnsoperasjon hvor de lokale håndlangerne allerede lang tid i forveien veiver med ølglassene og skryter av noe som betraktes som svært hemmelig, kan neppe føles nevnverdig trygt.

Folkelig motstand
At Holywoodnazistene i Riksfronten og Norske Blood and honour i tillegg er omgitt av en stor antirasistisk bevegelse gjør ikke nettop saken bedre for ekstremistene. Aksjon stopp nazistene på Øvre Romerike har nemlig klart å gjøre antirasistisk arbeid til noe annet enn et prosjekt for små venstregrupper. Befolkningen i området har flere ganger inntatt gatene og vist klart hva de mener om nazistiske voldsmenn. Dette gjør de lokale nazistene svært sårbare og oversiktlige.

Elsker, elsker ikke...
Norske ekstremister har tydeligvis ikke forstått alvoret i hvem de omgås for tiden. Etter først å ha startet en C18 tilknyttet avdeling av Blood and honour og Fritt forum er blitt fremstilt som kontakt for Combat 18 i Norge, skulle man tro at de samme personene ikke samtidig ville tørre å opprettholde kontakten til det svenske nazimagasinet Nordland og det amerikanske tidsskriftet Resistance. Disse bladene ligger i bokstavelig talt blodig krig med Combat 18. Allikevel ser vi at Fritt forum og Nordeffekter har flyttet sine internettsider til et domene ved navnet Propatria. Dette domenet eies av den svenske nazisten Mats Krångh. Krångh var tidligere ansvarlig for internettsiden til Nordland og står følgelig på motsatt side i striden. Hvis dette er et uttrykk for at norske ekstremister fortsatt forsøker å ri to hester i den internasjonale krigen mellom nazistene, bør de straks begynne å se seg om etter nye lederskikkelser, som er bedre skikket til å vurdere de helsemessige konsekvensene av noe slikt. Det ville nemlig i den nåværende situasjonen være meget uklokt å utfordre skjebnen.

Splittelse?
Nazikonserten på nyttårsaften bragte signaler om at det norske nazimiljøet kan være splittet. Bandet, Max resist fra USA tilhører Nordland/Resistance fløyen og er dødsfiender av C18/Blood and honour. Flere kjente nazister glimret ved sitt fravær og konserten trakk bare 50 deltagere, noe som kan være en indikasjon på at arrangementet ble boikottet av de som har kontakt med C18. I såfall kan den bitre, internasjonale striden mellom de to fløyene også ha nådd Norge.

Voldsmenn med millioninntekter

 

Combat 18 ble dannet første halvdel av 90 tallet. Mange observatører, i tillegg til C18-ledelsen selv, mener gruppen ble startet av engelsk etterretning. Hensikten skal ha vært å trekke til seg de mest ytterliggående aktivistene fra de andre nazigruppene, slik at man hadde dem under kontroll.

I den grad man noensinne har hatt kontroll er dette nå en saga blott. Etter at lederen Charlie Sargent ble kastet ut i kulden har organisasjonen delvis gått under jorden og forbereder seg på å starte en terrorkampanje ved inngangen til det nye årtusenet.

Blood and honour
Blood and honour (Etter inskripsjonen på SS soldatenes beltespenne: Blut und Ehre) ble startet av vokalisten i det engelske nazibandet Screwdriver, Ian Stuart Donaldson. Hensikten var å lage et nettverk som skulle arrangere konserter og drive postordresalg av hatmusikk. Stuart var det samlende symbolet innen hvit makt-musikken. Da han døde i en bilulykke i 1993, fikk han straks helgenstatus.

 

Spiste av lasset
Etter Donaldsons død ble ledelsen av Blood and honour overtatt av Combat 18, med den korpulente Charlie Sargent i spissen.Den gamle heroinlangeren Sargent, som trives best over en øl eller femten, har aldri vært noe organisasjonstalent, men han evnet å omgi seg med folk som kunne stå for det praktiske arbeidet. Den tidligere gitaristen i nazibandet No remorse, Wilf Browning, fikk i oppgave å danne et plateselskap, ISD reckords. (ISD er initialene til Ian Stuart Donaldson). Ved hjelp av sin status som Donaldsons arvtager og ikke minst en flokk svært håndfaste torpedoer, klarte Sargent å samle de engelske hatbandene under ISD paraplyen. Inntektene var formidable, noe Sargent viste å benytte seg av. Han har innrømmet å ha stukket til seg 80 000 pund (Ca. 840 000 Kroner) av selskapets midler.

 

Terrorister
Combat 18 har markedsført seg som en terroristgruppe. For det meste har den helt store terroren uteblitt. For det meste har de holdt seg til grove overfall, ildspåsettelser, trussler og hærverk. Den lille organisasjonen Combat 18 har også utgitt en rekke forskjellige blader. Flaggskipet er naturlig nok musikkbladet Blood and honour. Ved siden av dette har de utgitt The Order, et mer politisk blad, med en begredelig litterær og layoutmessig kvalitet. Mest kjent for lesere av Monitor er International redwatch, et blad som har trykket dødslister, bombeoppskrifter og lignende. Combat 18 utgir også magasinet The Wolf, som vi henviser til annetsteds i bladet, Strikeforce, er et ganske nytt tilskudd. Det har desuten blitt publisert en rekke andre skrifter, hvor de krav som stilles til lesernes intelektuelle kapasitet er rystende lite ambisiøse.

 

Bomber
Virkelig terror ble det først da dansk politi arresterte den C18 tilknyttede dansk/japaneren Thomas Derry Nakaba, i ferd med å sende ut brevbomber. Bombene var adressert til kjente sorte idrettsstjerner i Storbrittannia og til rivaliserende nazister. Planen var å sende ut 40 bomber, i det som skulle bli historiens største bombekampanje. Planen mislyktes og Nakaba med flere ble arrestert, etter at Nakaba hadde skutt og såret en politimann. I rettssaken, hvor Nakaba forøvrig fikk 8 år bak murene, kom det frem at han hadde fått utstyret til bombeproduksjonen av to engelskmenn fra Combat 18. Den ene av disse to var den gamle fotballpøbelen og C18-kaderen Darren Wells.

 

splittelse
I 1995 sprakk idyllen: Flere eldre skinheads gjorde opprør mot ISD og Sargent. Paul Burnley, vokalisten i det populære nazibandet No remorse henvendte seg til Svenske Nordland/88 musik i Sverige for å få utgitt sin nyeste plate. Ettersom No remorse var et av de bestselgende nazibandene var Nordland mer enn villige.

 

Full krig
Etter hvert forlangte Charlie Sargent full kontroll over den utenlandske hatmusikken. Dermed havnet svenske Nordland, som hittil hadde holdt seg nøytrale, på samme siden av konflikten som det amerikanske nazibladet Resistance. Disse to har deretter vært de fremste blant fronten mot C18 i den internasjonale innbyrdeskrigen mellom nazistene. Gjennom 1996 var konflikten begrenset til utveksling av haterklæringer, trussler og gjensidige beskyldninger om å drive "jødekapitalistisk" profittjakt. I 1997 tok krigen en mer allvorlig vending: C18 fløyen brente blant annet ned en Nordland tilknyttet bokhandel i Sverige og forsøkte også å sende brevbomber til nazister som stod på den andre siden.

 

Sargent kastet ut
Høsten 1997 brøt det ut intern krig i Combat 18. Charlie Sargent hadde forsynt seg for grovt av kassen og ble kastet ut fra organisasjonen. Den ledes i dag av Del Connor, Darren Wells og Wilf Browning. Konflikten innad i C18 førte til at Browning-tilhengeren Chris Castle ble stukket i hjel med kniv av torpedoen Martin Cross i Sargents hjem. Hensikten var etter alt å dømme å gi Wilf Browning skylden for drapet. Ettersom Castle lyktes i å komme seg ut på gaten før han døde klappet dette komplottet sammen og Cross og Sargent ble arrestert.

 

Norsk kjæreste
Vi skylder også å gjøre leserne oppmerksom på Del Connors norske kjæreste, Tone Kolseth. For lesere av Verdens gang er nok Kolseth bedre kjent som den sjarmerende Sylvania Gravenstein. Under dette navnet stod Kolseth frem i VG og fortalte leserne om sitt spennende liv i et satanistisk kollektiv. Her tilbragte man dagen sovende i likkister. Om kvelden forlystet de seg med å drikke hverandres blod. På en kirkegård poserte Kolseth villig for VGs fotograf og ble naturligvis tildelt hele avisens forside. Selv om Kolseth nok vekket heftige lidenskaper hos mang en norsk ekstremist ble det altså Del Connor som ble den heldige. I mellomtiden hadde hun rukket å bli arrestert under en lystig 17. mai feiring som endte med at dobbeltmorderen Johnny Olsen skjøt mot demonstrerende antifascister. Den siste tiden har Kolseth oppholdt seg i Göteborg.

 

Etterretning
Senere har det kommet frem at Sargent hele tiden har fungert som informant for Britisk etterretning. Denne rollen har han benyttet seg av til å få opposisjonelle C18-medlemmer bak murene. Med sargents avgang fra C18 har etterretningen mistet kontrollen og som Combat 18 selv sier i sin siste publikasjon, Strikeforce: "Frankensteins monster er løs." Hvorvidt det er et effektivt terroristmonster eller et fordrukkent monster som slår i hjel tiden på pub og drømmer om å spre redsel og skrekk med innbillte bomber gjenstår å se.

Overvåkningen:
Ingen kommentar.
- Vi har hørt rykter om disse flytteplanene, men jeg er ikke i stand til å kommentere dem nærmere, sier Olaf Johansen i Overvåkningspolitiet. Johansen var heller ikke villig til å kommentere opplysningene om at C18 har opprettet en avdeling i Norge, eller at Michael Knutsens Fritt forum står oppført på terroristenes kontakliste. Monitor har imidlertid svært god grunn til å tro at politiet følger miljøet med skjerpet årvåkenhet.