I løpet av de siste tiårene har fotballtribunene vært arena for rasisme. Dette fenomenet har i hovedsak vært utbredt i europeiske land med fotballtradisjoner. I Norge har høyreekstreme og nazistiske grupperinger ved flere anledninger gjort framstøt for å rekruttere blant fotballtilhengere.

Fotballtilhengerne har rykte på seg for å være bråkete. Dette har sammenheng med ordbruken på kampene, og at det har vært tilløp til slåsskamper i forbindelse med enkelte fotballkamper. Men dette inntrykket gir eturettferdig bilde av det store flertallet av supporterne, som er helt vanlige folk.

Belastning
Det er populært blant høyreekstremister og nazister å gå på fotballkamper. Problemet omfatter flere klubber der det er organiserte høyreekstremister i nærmiljøet, som Lillestrøm, Strømsgodset, Eik-Tønsberg og Vålerenga. De høyreekstreme miljøene har liten oppslutning blant supporterne, men det at de er tilstede på kampene er likevel en belastning. Det er forskjellige oppfatninger av hvordan disse miljøene skal håndteres. Men det ser ut til at linjen er at så lenge de ikke lager bråk, så er de akseptert som supportere. Det er lojaliteten til klubben som gjelder, og derfor kan høyreekstremistene åpenlyst gå med rasistiske og nazistiske symboler på kampene.

Bananer
Vålerenga fotball har ved flere anledninger slitt med rasistiske ytringer på tribunene. Dette kom i fokus i 1988 da Caleb Francis på Kongsvinger fikk gjennomgå av VIF-tilhengere på Bislett. Kongsvingerspilleren ble møtt med rasistiske tilrop, og det ble kastet bananer ut på banen.
Dette fikk konsekvenser, og ledelsen blant VIF-tilhengerne måtte ta affære. Arbeidet med å skape endringer på tribunene har vært fruktbart, og har ført til en klar forandring blant tilhengerne. I år har Vålerenga fotball slagordet "Vålerenga mot rasisme" på draktene, i stedet for den vanlige sponsorreklamen. Dette har falt enkelte tungt for brystet, og har ført til at enkelte supportere har begynt å markere seg imot Vålerengas supporterklubb, Klanen, og ledelsen i VIF-fotball.
Det har blant annet oppstått en ny fanzine, som tar avstand fra "Vålerenga mot rasisme"-logoen. Denne fanzina har sitt utspring i miljøet rundt den såkalte blå-bussen. Denne bussen har lenge hatt rykte på seg for å være ett arnested for høyreekstremister, selv om de fleste med tilknytning til denne bussen i all hovedsak er opptatt av fest og fyll.

Kastet flaske
Vålerenga har fått mye oppmerksomhet i forbindelse med rasistiske ytringer på tribunene, fordi klubben har en stor tilhengerskare, som ikke alltid har hatt et like godt rykte. I fjorårets semifinale mellom VIF og Tromsø på Ullevål, ble det kastet en tomflaske mot keeperen til Tromsø. Pesonen som kastet flasken har tilknytning til nazigruppen Viking i Oslo. Han ble tatt hånd om av andre supportere, og ble kastet ut fra Ullevål.

Ved årets seriestart arrangerte Vålerenga-Klanen en fest, der den notoriske voldsmannen Johnny Olsen dukket opp. Etter en stund ble han kastet ut fra festen. De rasistiske tilropene har heller ikke forsvunnet, og i høst ser det ut til at høyreekstremistene har turt markere seg mer åpent på Vålerengas fotballkamper. Da John Carew spilte sin første kamp fra start for Vålerenga, markerte en mindre gruppe tilskuere sin motstand mot spilleren med afrikansk far, ved demonstrativt å stå med armene i kors mens resten av tilskuerne klappet.

I kampen mot Viking den 27. September ble Vikings spiss fra Nigeria utsatt for rasistiske tilrop. Dette ble raskt slått ned på av andre supportere på tribunen. I årets siste hjemmekamp mot Drøbak, ble flere observert med vrengte bomber-jakker, sannsynligvis for å skjule rasistiske jakkemerker.

Men det finnes også andre klubber som har opplevd rasistiske episoder blant sine tilhengere. I sommer kom Sogndal i søkelyset, da en gambisk spiller hos motstanderen Haugesund ble utsatt for rasistiske tilrop. Etter at denne episoden ble referert i avisene, sendte supporterne blomster til den gambiske spissen. Denne sommeren kunne dessuten NRK-Vestfold melde at nynazister var aktive på kampene til Eik-Tønsberg. Dette viser at organiserte høyreekstremister bruker fotballkamper som en arena for å skape ett omland, for på den måten å trekke folk inn i miljøet sitt.

Utestengning
Det er viktig at fotballklubbene og supporterne deres tar rasismen på alvor. Problemet omfatter rasistiske tilrop til motspillere, men det er like viktig at tilskuerne føler seg trygge på kampene. Det kan fort bli sånn at folk med en annen hudfarge synes at det er truende å gå på fotballkamper. I England fører rasistiske tilrop fra tribunene til utestengning fra kampene for minst ett år. Dette er noe norske klubber bør ta til følge.