Bekjennelse eller protest?

 NAZIPOLITIKK OG MILLIONBUTIKK
KOMMENTAR: BEKJEMP FASCISMEN DER DEN OPPSTÅR!

To alarmerende uker passerte i Tyskland fra slutten av april til begynnelsen av mai. Tysklands nazistiske elementer har på flere måter hatt fremgang, og ofte desverre med stor og lite kritisk offentlig oppmerksomhet. Valget i delstaten Sachsen-Anhalt, som avslørte et stort klart nazistisk potensiale, har ført til en bølge av protester.

I de tyske mediene begynte man påny, etter høstens skandaler i Bundeswehr  (Se Monitor Nr. 1/98.) , å konsentrere seg om "fremmedfiendlighet" (forøvrig et ord som flere språkforskere har kritisert som en oppfinnelse av media, ettersom det tidligere aldri fantes, et ord der media prøver å unngå det ufine ordet "rasisme" ["Im Griff der rechten Szene" B.Schrøder, RoRoRo 1997).

Dyr valgkamp
Valget i Sachsen-Anhalt nærmet seg og reportasjer om DVU's måte å føre en valgkamp på ble ofte kommentert. Deutsche Volksunion, som ledes med jernhånd av forleggeren Gerhard Frey, hadde muligheten, takket være partiførerens gode økonomi, til å gjennomføre en valgkamp i stor stil. En valgkamp som konsentrerte seg om å bombardere bydeler og regioner med store mengder plakater eller for eksempel brev til alle førstegangsvelgere. En valgkamp som kostet mer enn regjeringspartiet i Sachsen Anhalt, SPD, hadde råd til. Det viste seg at en slik valgkamp skulle lønne seg.

Brakvalg
Partiet overrasket alle, også seg selv, da de gjorde et brakvalg med nærmere 13%. Etter et slikt valgresultat ble også de største TV kanalene og avisene nødt til å reagere. Man sitter igjen med inntrykket av at det hele skjedde fullstendig uventet. Det store spørsmålet er da selvfølgelig, kunne man egentlig ikke vente seg et slikt resultat?

Farlig med grønt hår
I Sachsen-Anhalts hovedstad, Magdeburg, hvor unge nazister har stått for mange voldelig overfall ble det organisert spontandemonstarasjoner like etter valget. En demonstrasjon som sikkert ikke hadde mange besøkende fra bydelen Neu-Olvenstedt. En bydel hvor DVU fikk nærmere 40% av stemmene. Ryktene sier at Neu-Olvenstedt er et sted hvor det er livsfarlig å ha grønt hår.

 
 
Gerhard Frey:
Nazi-politik og millionbutikk

DVU kom inn i valgkampen ut av ingenting, få uker før selve valget. Overalt dukket plakatene opp med slagordet: "Denne gangen, velg protest!". Freys politiske budskap er å spre hat mot utlendinger.

En stor mengde journalister hadde samlet seg foran kontor A119 hvor DVU føreren nå var flyttet inn. Vanligvis er dette kontoret til Ingelore Müller, som er sekretæren til delstatspresidenten. Forvaltningen hadde på kort varsel ryddet rommet for Frey og hans lakeier etter at det hadde blitt klart at DVU hadde kommet inn i delstatsforsamlingen. Foran døren sto Freys folk og plukket ut hvem som fikk lov til å komme inn. Fotografer fikk kun komme inn enkeltvis, og da kun i ti sekunder. Et bilde av Frey og hans "førstekandidat" i delstaten Sachsen-Anhalt, Hemut Wolf. Begge sto foran skrivebordet. Journalisten Werner Kolhoff fra Berliner Zeitung fortalte: "Jeg ble bedt om at jeg ikke skulle ta bilder av dem som satt langs rommets vegger. "Sikkerhetspersonale" ble de kalt. Noen hadde navneskilt fra DSZ-forlaget (Freys forlag) som ligger i München."

Kastet ut TV
Etter kort tid ble et reportasjeteam fra ARD, som er en av Tysklands to største Tv-kanaler, kastet ut av rommet. "Slike spørsmål vil jeg ikke høre noe av!" brølte Frey etter dem. Frey følte seg nesten forfulgt på denne søndagen, selv om han egentlig triumferer. Men ingen av de store Tv-kanalene vil slippe han på luften. Det som egentlig skulle Vært en triumf for DVU, endte med en forvirrende vandring fra den ene kanalen til den andre, som hadde satt opp studioer rundt regjeringsbygget i Magdeburg. Frey kom fram til studioet til ZDF og måtte raskt snu igjen. "Han slipper jeg ikke inn i studioet mitt!" sa sjefredaktøren Bresser.

"Løgn og propaganda"
Bort til Sat 1 og tilbake igjen. Hele tiden måtte han kjempe seg gjennom et hav av fotografer. Frey svettet. Først hos nyhetskanalen ntv får Wolf og Frey komme til orde. Før showet begynte spurte journalisten kjappt hva egentlig denne politikeren het. Frey sa at alt som blir sagt om ham kun er løgn og ondsinnet propaganda. At han ikke brukte tre millioner på valgkampen i Sachsen-Anhalt, som mediene hevder, men to millioner. At hans folk har blitt truet og slått, og at disse selvfølgelig måtte forsvare seg. At DVU plakater ble revet ned. Og til slutt sier han det samme som han har gjentatt hele denne kvelden, at dette var en seier for demokratiet. Det eneste Wolf gjorde var å takke velgerne.

Rabiat huseier
Frey, som er sønn av en rik kjøpmannsfamilie i Cham, er født og oppvokst en landsdel som kalles Oberpfalz. Allerede på begynnelsen av 50-tallet var han frivillig medarbeider i en avis startet av tidligere Wehrmacht-soldater, som het "Deutsche Soldatenzeitung", tysk soldatavis. Bladet skulle skape en holdning for en egen ny tysk armè, og ble støttet av både amerikanske- og tyske myndigheter. Da pengestrømmen avtok benyttet Frey muligheten, og kjøpte opp avisen og endret navnet til "Deutsche National-Zeitung". Siden den gang har Frey stadig utvidet sitt imperium. Blant annet eier han flere hundre leiligheter i Berlin. Frey, som veldig gjerne snakker til "mannen i gaten", er kjent som en rabiat huseier. Mange av leietagerne har gått sammen i en protest mot Frey og har begynt å betale redusert husleie - De nekter å finansiere et naziparti.

Nazistiske aviser
Det antas at Freys formue beløper seg til et par hundre millioner DM. Denne formuen tjener han gjennom forlagsvirksomhet. Blant annet ved utgivelse av de nazistiske avisene "Nationale Zeitung" og "Deutsche Wochenzeitung". Videre står Frey også bak "Deutscher Buchdienst", den tyske boktjenesten, som utover nazistisk litteratur selger forskjellige musikkasetter, pins, klistremerker o.l.

Hvem er hvem i jødedommen
Disse virksomhetene lar seg selvfølgelig forbinde med partiprosjektet DVU. På baksiden av DVUs partiprogram for Sachsen Anhalt i 1998 er det en bestillingsslipp for Freys produkter. Dermed er altså DVU del av forlaget "Druckschriften- und Zeitungsverlag" med hovedsete i Paosostrassi München. Videre er også "Freiheitliche Buch und Zeitschriftenverlag", som styres av Freys kone Regina, del av imperiet. Hun publiserer blandt annet bøker som "Wer ist wer im Judentum", Hvem er hvem i jødedommen.

Milliongjeld til Frey
Frey tenkte nok også litt på seg selv i sammenheng med partiet DVU. Selv om Frey er den som støtter partiet med mest penger, sørger han samtidig for at partiet må betale mesteparten av støtten tilbake igjen. Partiet skylder Frey omtrent 8 millioner DM, og partiet må også betale rundt 600 000 DM i renter hvert år.
På denne måten kommer sannsynligvis pengene som partiet tjente på valget i Sachsen Anhalt, tilsvarende en Mark for hver stemme, til å ende på en viss konto i München. Men det vet jo ikke velgerne. De leser kun slagord som: "DVU er det partiet som står bak folket, ikke bak de rike snobbene!"

 
Kommentar:
Bekjemp fascismen der den oppstår

Dette var et av de mange slagordene som man kunne se i demonstrasjonene som etterfulgte valget i Sachsen-Anhalt. "Bekjemp Fascismen ved roten" sto det på bannerne som demonstranter i Leipzig bar den 1. Mai i år, da det nazistiske partiet Nationale Partei Deutschland (NPD) og dets ungdomsorganisasjon Junge Nationale (JN) arrangerte en demonstrasjon for arbeid i Leipzig. Men de enkle løsningers tid må man desverre se på som passè. Begynnelsen er for lengst over, og roten er fast som aldri før. Nazismen har blitt til en håndfast og ikke sjelden holdning blant tysk ungdom.

Overdrivelse? Desverre ikke.
I Øst-Tyskland kunne godt og vel 17% av ungdommen i alderen 14 til 25 år tenke seg å stemme på et av de mange høyreekstreme partiene, viser en spørreundersøkelse som avisen "Die Woche"offentliggjorde den 12. Juni. En undersøkelse som Skoledepartementet i Berlin offentliggjorde førte det hele til nye høyder, da det ble kjent at hver tredje lærling i Berlin kunne tenke seg å stemme DVU eller NPD. Bevegelsen til de høyreekstreme er lettest å se i Øst-Tyskland. Men en allmen akseptering av nazistene har ført til at dette er et problem for hele Tyskland. Hver fjerde ungdomsvelger i hele Tyskland kunne tenke seg å stemme på et nazistisk parti.

Rasistisk grunnholdning
Enda verre blir det når man ser bort fra tallene og vender seg mot grunnene for slike tanker: Vi snakker ikke lenger kun om protest eller en trend som kommer til å forsvinne igjen. Blant ungdommen hersker heller ingen frykt for framtiden, det er rett og slett en rasistisk og nasjonalistisk holdning som har funnet fotfeste. Denne holdningen kan man både måle, se og høre.

Vellykkede nazister
Det er altså på tide at man endelig gir slipp på den gamle forklaringen at fremmedhatet kun er en misforstått form for perspektivløshet. Videre er den vanlige forklaringen at de som gir seg hen til nasjonalsosialistisk tankegods, er arbeidsløse uten sosialt fotfeste, og at de er sosiale tapere. Denne primitive forklaringen har lenge blitt akseptert, på tross sin mangel på logikk. Fram for alt motsier beinharde fakta en slik forklaring. Flertallet av dem som stemte DVU i Sachsen-Anhalt hadde jobb. Hatet mot utlendinger forsvinner ikke så fort en arbeidskontrakt er i boks. Rasismen gror like mye på gymnaser som i de såkalt fungerende familier. I følge det tyske sikkerhetspolitiet har annenhver blant nazistiske aktivister artium.

Farlig misforståelse
En annen forklaring er nazismen presenterer seg som en livsstil, som utkjemper kulturkamper i ungdomssentre, og i klasserommene. At man her kan prate om en ungdomskultur, uansett hvor ubehagelig den måtte være, og at den er fullstendig ufarlig. Østtyske eksperter har lenge påvist at dette er en fatal, og også farlig misforståelse. At den ikke kun kan bekjempes med storslagne omsorgsfulle sosialprosjekter. Ikke misforstå dette, all ære til sosialpedagoger som bruker all sin tid og sine krefter på disse unge menneskene, og med det kanskje greier å motvirke det neste mordet.

Rasisme uten innvandrere
Den østtyske rasismen er akkurat som den tyske antisemittismen, som blomstrer uten jøder. I Øst-Tyskland er kun 1,8% av utenlandsk opprinnelse. Tysk ungdom har likevel ingen problemer med å gi disse skylden for at det stedvis hersker en arbeidsløshet på opp til 40%. Det finnes kanskje et visst grunnlag for en slik holdning i det gamle DDR. Grunner som at oppveksten var preget av autoritære midler og regelrett undertrykkelse. Men ungdommen som i dag er 14, 16 eller 18 år gamle vokste opp i det samlede Tyskland. De ble til daglig konfrontert med vest-poltikk av vest-partier, og de ble bombardert av vest-medier. De vokste opp med årelange debatter om asylpolitikk, og politiske populister som i lang tid har brukt de forskjelligste tall til å svartmale flyktninger og utlendinger. Det er et faktum at for eksempel mesteparten av de såkalt "kriminelle innvandrerne" til stor del er straffet for småsaker, som det å ikke ha billett på toget. Noe som ikke er overraskende når den statlige støtten til flyktninger stadig presses ned.

"Befridde soner"
En slik stat, og de etablerte partiene, må rett og slett virke svak. Den støtter grådighet, lover ting som ikke kan holdes og i mange ungdommers øyne oppfordrer den rett og slett til å ta ting i egene hender. "Vi er ingen innvandrer-stat? Da sørger vi for opprettelse av såkalte "befridde soner", hvor nazistisk terror har sørget for at utlendinger ikke lenger tør å gå på gatene om kvelden. Utlendingene er kun gjestearbeidere? Da sørger vi for at de drar hjem igjen. være høyreekstrem: vi går rett på sak, vi er konsekvente, vi gjør det, som de voksne ikke tør."

Politisk vaskeri?
Så lenge nazistene lever i troen på at de kun er en forlenget arm for den "folkelige vrede"(Volkszorn), kan den nazistiske bølgen ikke stoppes. De som vender sin politikk i den samme retning som nazistene, for ikke å miste velgere til partiene DVU eller NPD, støtter tvangsmessig opp om den nazistiske ideen.
Forbundsdagen i Bonn er ikke en slags politisk vaskeri - de nazistiske partiene blir ikke demokratiske av at de blir stemt på. Å omtale fremmedhatere med gode ord, å unnskylde deres ideer og tanker som "protest" eller "moter", sørger for at deres ideer finner seg til rette i det politiske sentrum. Selvfølgelig er tanken på en brun fraksjon i parlamentet ille. Men er det ikke enda verre å tenke seg at de unge velgerne er morgendagens foreldre, pedagoger, politibetjenter eller soldater?
I kampen mot nazismen finnes det midler. Mange midler, for eksempel ingen aksept. Null toleranse. Allerede den nasjonalistiske grunntanke bør bekjempes NÅ - Ikke først når flyktningemottaket brenner!