Optimisme i Hønefoss

Ringerikes høyreekstremister    - Unge gutter med problemer

Ringerike Antirasistisk Ungdom (RAU) har lenge stått ganske aleine om å konfrontere nazistane i Hønefoss. No ser det ut til at eit nytt nettverk vil bli stabla på beina, og at kampen mot nazismen går inn i ei ny fase.

Det er tidleg på kvelden ein fredag i januar. Vi har vore i Hønefoss fleire gonger tidlegare, men no skal vi møte representantar for dei som har fått føle nazistane sine herjingar på kroppen. Ringerike Antirasistisk Ungdom (RAU) har stått på barrikadane sidan mai 1994. Frå første stund har medlemmene av RAU blitt sjikanert og banka opp av nazistar frå Hønefoss, Sokna og andre bygder i området. Men dei har også møtt motbør frå politikarar, pressa og ikkje minst politiet.

Stoppar nazistane
Men dei har ikkje gjeve opp, tvert imot. Det er to optimistiske RAU-medlemmer som møter oss. Dei veit det meste om det som har skjedd i Ringerike kommune dei siste fire åra, men er mest opptekne av å fortelle kva som skal skje i framtida.
Eit nytt nettverk er i ferd med å bli etablert. Etter at nazistane fekk marsjere gjennom Hønefoss 7. november 1997, reagerte antirasistane, og no er Aksjon Stopp Nazistane ein realitet. På eit folkemøte midt i adventstida samla det seg over 100 menneske, og organisasjonar som Lærarlaget, LO, Norsk Kommuneforbund, Ringerike for Toleranse og Trygghet (RFTT), AUF, Internasjonale Sosialistar (IS) og RAU er no i gang med å bygge opp ein samla front mot kreftene på ytre høgre.

- Vi står ikkje lenger aleine, seier dei to antirasistane. Fram til no har RAU i praksis ført ein ganske einsam kamp. Verbal støtte har dei fått, men i det praktiske arbeidet har det stått mykje att å ønske. No ser det ut til at fleire vil ta ansvar for å gjere Ringerike til ein tryggare kommune for både innfødde og innflyttarar, uavhengig av hudfarge.

Miljøet
Det nazistiske miljøet i Hønefoss-distriket er bygd opp rundt eit par sentrale figurar som Fred Ove Olsen, Kjell Arne Karlengen og Tommy Tangen. Rundt desse leiarfigurane finns det ei hard kjerne med yngre, mindre ideologisk funderte slosskjempar. I periferien finn ein ei brokete gruppe av sympatisørar som meir eller mindre er med på det som skjer.
Oppblomstringa på nitti-talet starta med ein nazi-marsj gjennom Hønefoss påskeaften 1993. Eit tretti-tals nazistar fekk marsjere gjennom sentrum av byen, men nokre vart seinare stoppa av politiet og ein ladd pistol vart funne i ein bil.

Nazi-vald
Dette var opptakten til ei lang rekke valdelege episodar der både innvandrarar og antirasistar vart målskiver. I perioden kan ein dokumentere over tjue tilfelle der antirasistar har blitt fysisk banka opp av nazistar, fem eller seks tilfelle der nazistar har skote med skarpt, signalpistolar eller paint-ball-våpen mot antirasistar, og eit utal trugsmål med våpen som pistol, balltre, kjetting og kniv. I eit tilfelle vart fire antirasistar på veg heim passa opp av ein gjeng nazistar, og banka opp. I følge politiet var dette angrepet eit reint drapsforsøk, og to måtte leggast inn på intensivavdelinga på sjukehuset med alvorlege skadar. Saka er ikkje oppklart.
Nazistane i Hønefoss har også arrangert fleire marsjar gjennom byen, og ved fleire høve har dei hatt med seg forbundsfeller frå andre delar av landet. Ved eit høve angreip ei slik gruppe huset til ein innvandrarfamile med tåregassgrantar midt på natta.
I januar 1995 sendte nazistane bombetruslar mot eit folkemøte der mellom anna ordførar og andre sentrale politikarar var til stades.

Vingeklippa
I dag er miljøet delvis vingeklippa. Element i miljøet er stadig inne til soning av valdsdomar, og i tillegg har kommunen gjennom sosialetaten sørga for å "omplassere" ein del personar til andre delar av landet. Det var difor overraskande for mange at nazistane klarte å arrangere ein marsj gjennom Hønefoss den 7. november, like i forkant av Krystallnatta.

"Bandekrig"
Dei to RAU-medlemmene vi møter er lite imponert over den støtta dei fram til no har fått av kommune og politi.
- Politiet har gjort det dei kan for å få det til å sjå ut som ein bandekrig, seier dei oppgitt. -Vi har ved fleire høve bedt politiet om assistanse, men dei nekter å rykke ut.

Som andre stadar i landet har difor også RAU fått erfare at dei må forsvare seg sjølv mot den nazistiske valden. Etter episodar der politiet har nekta å rykke ut, har politiet og media i ettertid omtala slosskampane som følgjer, som utslag av ein bandekrig. Ordførar Kolbjørn Kværum har fleire gonger sagt at "En kølle er en kølle, uavhengig av hvem som bærer den". Det har vore lite vilje til å ta eit ideologisk standpunkt for antirasistane og mot nazistane. Kværum var den første ordføraren i landet som under "Sirkus midgard" (tokt mot rasisme) i 1994 ikkje ville erklære kommunen som antirasistisk sone. Politiet forsøkte også å nekte RAU å arrangere antirasistisk fakkeltog hausten 1994, etter at nazistane hadde marsjert gjennom Hønefoss. Saka vart til slutt anka inn for justisdepartementet, som gav løyve til demonstrasjon.
- Politiet meinte at vi ikkje kunne få løyve utan at "den andre sida" også fekk marsjere, seier RAU-medlemmene oppgitt. - Politiet har konsekvent berre kalla nazistane for "den andre sida." - Etter at folkemøtet i 1995 måtte flyttast på grunn av bombetruslar, gav faktisk møteleiinga nazistane løyve til å gå på talarstolen for å spreie sin propaganda, fortel ungdomane.

Vaksen støttegruppe
Som eit resultat av den manglande vilja frå politiske miljø til å støtte dei unge antirasistane, vart Ringerike for Toleranse og Trygghet (RFTT) oppretta. Dette var ein organisasjon av og for vaksne. Men også denne organiasjonen opplevde at kommunale organ og politi ikkje tok problema på alvor. Leiande personar opplevde fleire gonger hærverk og opne trugsmål mot dei sjølv og familien, men politiet har nekta å ta trugsmåla alvorleg. Resultatet av dette vart at sentrale folk har trukket seg tilbake. og at RFTT har blitt mindre aktiv.

Ny optimisme
Men RAU-medlemmene ser meir positivt på situasjonen no. Nye personar innanfor LO og Arbeidarpartiet har tatt eit oppgjør med gamle haldningar til problemet, og det nye nettverket ser ut til å famne breidt og djupt. Kommunepolitikarane ser også ut til å endre syn på deira rolle, og kommunen har no tatt ansvar for å markere kommunen som antirasistisk sone gjennom praktisk politikk og markeringar. Ein får håpe at nazimarsjen 7. november i fjor var starten på slutten for det nazistiske miljøet i Hønefoss-distriktet.

RINGERIKES HØYREEKSTREMISTER

 

Det har eksistert et aktivt nynazist-miljø på Ringerike siden begynnelen av 90-tallet. Ringerike-området hadde i 1995 10% av landets nynazister. Til sammenligning har området under 1% av Norges befolkning. Ringerikes nynazister har blandt annet opptrådt under navn som Norsk Patriotisk Ungdom, Norsk Arisk Ungdomsfront. (NAUF) og Viking seksjon Ringerike/Hønefoss vest. Miljøet har markert seg som svært voldelig og vert preget av stor gjennomtrekk. Monitor presenterer her et par av de som for tiden er aktive.

 

Den 25 år gamle Kjell Arne Karlengen var mannen med skjenkebevilgningen på nyttårskonserten i Nittedal, og også blandt de arresterte i Sverige i år. Karlengen var også blant de arresterte på aker kulturverksted.
Fred Ove Olsen har ønsket, og til dels hatt, en viss lederposisjon. Olsen sto på 3. plass på Buskerud Hvit Valgallianses valgliste. Han har vært dømt for vold og vinningsforbrytelser, og var blandt de arresterte på aker kulturverksted.
Tommy Tangen har markert seg sterkt i forbindelse med voldsepisoder siden han kom i mijøet. Tangen var også blandt de arresterte på aker kulturverksted, Da nazireiret ble stormet av politiet i februar 1995.

 

Werner Holm fra Harestua (Hadeland) var en av bakmennene ved konserten nyttårsaften. Han er medlem av bandet "Vidkuns venner". Holm er dømt for knivstikking og annen voldsbruk. Jørn Johansen gikk fra å være satanist til nazist. Han er kansje en av de mest ideologisk orienterte. Lite aktiv reint voldelig sett, men sentral. Har konkurrert med Olsen om lederposisjonen. Forlot Aker kulturverksted før arrestasjonene.

-Unge gutter med problemer

Monitor møter Egil Lysgård, fritidsklubbleder og leder for oppveksttjenesten og Karianne Berg fra ungdomskontakten i Ringerike kommune. Vi spør om det er noen spesiell type ungdom som havner i de nynazistiske miljøene.

 

-Det er for det meste unge gutter med problemer, mange såkalte skoletapere. Få av dem har noe egentlig ideologisk motiv for å være med i miljøet. For de fleste handler det mere om gjengtilhørighet. Ungdommene rekrutteres først og fremst gjennom fester og konserter, for eksempel ved turer til nazikonserter i Sverige. Miljøet er lett å komme inn i, bli akseptert i, og vanskelig å gå ut av grunnet trusler fra både det nynazistiske miljøet og antirasistene.

 

Hva har dere gjort for å bekjempe det nynazistiske miljøet?
-Vi har jobbet med å hindre rekruttering til miljøet og å få de yngste ut av miljøet. De eldre, og som oftest mer ideologisk forankrede, kommer ikke innenfor vårt arbeidsområde. Vi har hatt en kampanje rettet mot voldelige miljøer generellt. De siste somrene har vi opprettet sommerjobber spesiellt for belastet ungdom, for å hindre lediggang og oppblomstring i miljøet som følge av at folk driver rundt og kjeder seg. Ellers har vi samarbeidet med andre organisasjoner, for eksempel en motorsportklubb og bygget en go-cart bane, der ungdommene kan få utløp for rastløshet og aggressivitet på en mer positiv måte. Barnevernet har også vært nødt til å flytte noen ungdommer til andre steder i landet. På den måten har vi fått splittet miljøet, og det siste året har det vært ganske rolig her.

 

Tror dere at situasjonen vil holde seg, eller er dette et "stille før stormen"? Nazimarsjen i forkant av krystallnatten tydet jo ikke akkurat på at miljøet ligger dødt?
-Vi har hatt følelsen av at noe er i gjære i det siste, men vi vet ikke hva. Samtidig mener vi at tiltakene våre har gitt gode resultater, og håper at utviklingen vil fortsette i riktig retning.