Ingen tilgivelse!

Etter den annen verdenskrig ble mange tusen nordmenn dømt for medlemsskap i Nasjonal samling, som krigsprofitører og for å kjempe på tysk side i Waffen-SS. Mange av disse sonet sine dommer og tok et oppgjør med sine egne ugjerninger. Det er over femti år siden krigen og disse menneskene skal få leve i fred.
I dette nummeret av Monitor gir vi et innblikk i et politisk miljø hvor ingen anger er å spore, hvor Quisling den dag i dag er ledestjerne og hvor ofrene for nazismens terror blir en bisetning. Deres misjon er ikke tilgivelse men revansj. Mange av dem som sverget troskapsed til Adolf Hitler og kjempet for nazismen med våpen i hånd, holder fortsatt fast ved denne troskapseden og ser med stolthet tilbake på den tiden de marsjerte under hakekorset.
De har ikke gitt opp drømmen om å renvaske Quislings navn. De vet at når de selv, og de siste overlevende fra konsentrasjonsleirene er borte, vil nye krefter stå parat til å videreføre det arbeidet de selv startet. Allerede ser vi at arvtagerne står klare. Om 15 år vil ingen lenger kunne si: Jeg så Hitlers terror. Da er tiden inne for nazistene. I dag vil de renvaske Quisling, noe som er en forutsetning for at nazismen overhodet skal kunne få en ny vår i Norge. I morgen står fornektelsen av holocaust for tur. Når det er skapt tilstrekkelig tvil om hvorvidt nazistene myrdet 11 millioner mennesker i konsentrasjons og utryddelsesleirene, er tiden inne for å presentere nazismen som en stueren politisk løsning på vår tids problemer.
Det er vår, og alle demokratisk innstillte menneskers, plikt å se til at minnet om nazismens uhyrligheter holdes i live. Det er også vår plikt å møte de kreftene som representeres av "Institutt for norsk okkupasjonshistorie" med skånselløs kamp. For den som forfalsker historien finnes ingen tilgivelse!