40 000 fakler lyste for Benjamin:
Hva nå?

Det er sent, natt til 27. januar. Jeg sitter og skummer gjennom en nettside, da plopper det opp en mail på skjermen. Subject: 15-åring knivdrept i Oslo. En tipser har ringt vår tipstelefon og meldt om et drap på Holmlia. Politiet jakter på navngitte nazister. Min første tanke er at dette kunne vært unngått. Vi vet hvem de mistenkte er, at de har vært innblandet i lignende ting tidligere. Flere av dem kunne sittet inne til soning, eller i varetekt.

Historien om drapet på Benjamin Hermansen kan skrives på mange måter. Den er først og fremst historien om det fullstendig meningsløse drapet på en ung gutt. Historien om drapet på Benjamin kan også skrives som beretningen om politijakten på de mistenkte morderne, eller som historien om de blodtørstige journalisters jakt på venner og pårørende. Alle disse, og mange andre innfallsvinkler er mulige når man skal fortelle denne historien. Den verste vinklingen er at dette er historien om politikere, rettsvesen og politi som sov, og først våknet da døden gjorde sitt inntog på scenen.

Volden har blitt grovere
De siste årene har volden fra de nazistiske miljøene blitt stadig grovere. En lang rekke overfall, hvor offerets hudfarge har vært eneste motiv, har varslet oss om at det bare var et tidsspørsmål før noen ville ligge død i gaten.

Det har ikke manglet på advarsler. Antirasistisk Senter har dokumentert volden gjennom flere år. Pressen har gang på gang dokumentert at rasismeparagrafen har vært en sovende bestemmelse, alt mens den rasistiske agitasjonen på Internett har blitt mer voldsfiksert. Samtidig har vi sett at det har tatt over to år før nazistiske voldsmenn stilles for retten, og at de i mellomtiden begår nye forbrytelser.

Mikkel Vetvik fra Bergen er et godt eksempel på dette. I september 1999 brøt han og en kamerat seg inn på hybelen til en ung afrikansk mann på Stord. Mannen ble slått, sparket og rispet med bajonett. Vetvik ble dømt til seks måneders fengsel. I mars i fjor ble Vetvik siktet for legemsfornærmelse under særdeles skjerpende omstendigheter, etter at han i følge politiet deltok i knivstikkingen av to afrikanske menn. Saken pågår fortsatt mens dette skrives. Mens Vetvik ventet på å komme for retten for dette overfallet, ble han på nytt pågrepet i Kristiansand. En ung afrikaner ble overfalt av en gruppe snauskaller, og lå i koma i flere dager etter overfallet.

Flere eksempler er Joe Erling Jahr, Ole Nikolai Kvisler, Veronika Andreassen og Erik Lauritsen, alle sammen siktet for drapet på Benjamin Hermansen. Så sent som den annen desember i fjor, ble samtlige siktet for legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter, etter knivstikkingen av en mann på Storo i Oslo. Kvisler og Lauritsen er tidligere dømt for alvorlige forhold. De fire, og to andre, ble løslatt uten varetektsfengsling. Lauritsen var, ved en forglemmelse hos fengselsmyndighetene, ikke satt inn til avsoning av en åtte måneders dom for brannstiftelse.

Listen over eksempler er lang. Ennå lenger er listen over henlagte anmeldelser etter rasismesaker. I Kristiansand, hvor mange av de nazistiske voldsmennene har hatt tilhold, forsøkte politiet å dysse ned eksistensen av et stort nazimiljø.

Drapet fikk hele det offisielle Norge på bena. Statsministeren snakket om et tidsskille, og 40 000 mennesker samlet seg til norgeshistoriens største demonstrasjon. Justisministeren satte endog ned et utvalg som skulle se på hvilke lovendringer som var ønskelige og mulige.

Hvorvidt politikerne lander som en skinnfell, eller en snerrende løve, gjenstår foreløbig å se. I mellomtiden kan vi konstatere at nazistene sliter, og at arrestasjoner, tiltaler og domfellelser nå kommer tett som haggel.

Den 16. mars ble Werner Holm og Terje Sjølie dømt til henholdsvis to år og ti måneder og to år og åtte måneders fengsel. Hovedpunktet i tiltalen var det væpnede ranet mot Halden sparebank den 23. oktober i fjor. De to ble også dømt for flere andre forhold, blant annet deltagelse i den ulovlige hessmarsjen i august i fjor. Terje Sjølie ble overraskende frikjent for brudd på rasismeparagrafen, men dette er anket av statsadvokaten.

Mens dette skrives pågår rettssaken mot åtte nazister fra Oslo, Bergen, Kristiansand og Stavanger. De er siktet for knivstikkingen av to afrikanske menn i Stavanger i fjor mars. Politiet mener at hovedmannen er Tommy Olsen fra Kristiansand. Blant de andre tiltalte er Mikkel Vetvik og Kim Hugo Hansen.

I Bergen sitter Ingolf Øvretveit i fengsel, siktet for ran, trusler og å ha helt ut bensin i oppgangen til en venstreradikal bokkafe (se egen sak).

Siktet for bilbombe
I Oslo ble Dag «Dagga» Ludvig Møystad Sandby og Daniel de Linde pågrepet og varetektsfengslet den 20. mars. De to er siktet for å ha sprengt en BMW i luften med dynamitt. Attentatet fant sted i oslobydelen Bøler natt til mandag 11. desember i fjor. Begge de siktede tilhører miljøet rundt Bootboys, som tok på seg ansvaret for handlingen.

Begge de to siktede nekter straffeskyld og hevder at de ikke tilhører nazimiljøet. Daniel de Linde, som for tiden avsoner en dom, hevder at han trakk seg ut av miljøet etter å ha blitt far. Han nekter forøvrig å forklare seg av prinsippielle grunner, da han hevder å ha dårlige erfaringer med å avgi forklaring. Sandby forklarer funnet av store mengder nazilitteratur, propaganda og en pistol av typen Walther PP hjemme hos ham, med at han «alltid har vært fascinert av sånne greier».

Daniel de Linde har vært en kjent voldsmann i det høyreekstreme miljøet i flere år. I fjor ble han dømt til ett år og to måneders fengsel for ulovlig våpenbesittelse, flere tilfeller av legemsbeskadigelse i beruset tilstand, telefontrusler, skyting mot en personbil og for å ha skutt mot en forsamling i Oslo sentrum og skadet en kvinne i benet. Under rettssaken hvor han ble dømt for disse forholdene, hevdet de Linde også at han hadde trukket seg ut av miljøet, på grunn av at hans kjæreste var gravid. Den gang ble denne påstanden grundig punktert av det faktum at de Linde, kort tid før rettssaken, hadde posert på forsiden av Bootboysbladet.

Skapnazist
Dag Ludvig Møystad Sandby, som også er kjent som «Dagga», tilhører Bootboysmiljøet på Bøler i Oslo. Sandby har forsøkt å holde en lav profil i miljøet. Han har derfor unnlatt å barbere skallen og trampe rundt med hakekors på jakken. Helt ubemerket har han alikevel ikke klart å være. I august i fjor dukket han opp i forbindelse med hessmarsjen i Askim. Selv om Sandby forsøkte å kamuflere seg med et stort skjerf, er han lett gjenkjennelig på bildene. Da Sandby senere på kvelden ble ført ut av politiet fra nazifesten på Bjørndal, ga det at han hadde hendene i jern store problemer med å holde skjerfet på plass, til glede for Monitors fotograf. Sandby hevdet forøvrig at en varetektsfengsling ville medføre at han må gå hele det tredje året på videregående om igjen.

I mellomtiden sitter både Ole Nikolai Kvisler og Joe Erling Jahr i varetekt, siktet for drapet på Benjamin Hermansen. I god nazistisk tradisjon har både Veronika Andreassen og Kvisler utpekt Jahr som hovedmannen bak drapet.

I fengsel satt også inntil ganske nylig Morten Andrè Svendsen. Han sonet for en rekke forskjellige småsaker. En annen som ikke har vært på frifot alt for lenge, er Tom «Tommern» Andrè Eid Larsen. Larsen hadde et ufrivillig opphold på Trøgstad, for en rekke gamle saker. Tommern kan imidlertid se frem til et nytt oppgjør med rettsvesenet med det første. Han er siktet for en trusselaffære med pistol.

Siktet er også Veronika Andreassen, Erik Lauritsen, Ole Nikolai Kvisler, Joe Erling Jahr og to andre nazister, etter knivoverfallet på en utenlandsk mann på Storo i desember i fjor.

I Kristiansand skal Mikkel Vetvik, Kim Hugo Hansen og to unge nazister fra Lillesand for retten. De er siktet for overfallet på en ung etiopisk mann på nyttårsaften. Mannen lå i koma i flere dager, og de antatte gjerningsmennene satt flere uker i varetekt.

I Hokksund slo politiet til mot Tore Wilhelm Tvedt og Ole Krogstad. de har gjort Nord-Europas største beslag av hatpropaganda. De to kan se frem til en saftig tiltale. (Se egen sak)

Et gammelt ordtak forteller at mens katten er borte, danser musene på bordet. Fra sitt fengsel kan Terje Sjølie betrakte et bittert eksempel på nettopp dette. I hans fravær har erkefienden, Eirik Ragnar Solheim, rykket inn og forsøkt å overta det som er igjen av Bootboys utenfor murene. Solheim og Sjølie har lenge hatt et anstrengt forhold til hverandre, etter at Sjølie skjøt Solheim med fire skudd i et internt oppgjør i Nittedal for et par år siden. Solheim overlevde bare takket være det faktum at han var iført en skuddsikker vest.

Det verste for Sjølie må tross alt være at hans ariske medbrødre på frifot, ikke later til å ha noe i mot å pleie omgang med Solheim, som stadig sees kjørende omkring med Sjølies tidligere undersåtter.

Hva nå?
Mens nazistene en etter en havner i fengsel spør vi oss selv: Hva nå? Vil myndigheten virkelig sørge for at lovverket håndheves på en slik måte at rasistisk trakkasering og diskriminering blir påtalt? Vil man fortsette å øse penger ut av vinduene på meningsløse exitprosjekter, eller vil man ta fatt i problemets rot, rasismen?
40 000 fakler lyste for Benjamin Hermansen. La oss håpe at de også lyste opp noen farbare veier i kampen mot hat og ødeleggelse. Benjamin Hermansen var ikke den første som ble utsatt for et rasistisk drap. Vi frykter at han heller ikke er den siste. Hans død ble en vekker for mange. La oss ønske Benjamins minnefond velkommen som et bidrag til å holde oss alle våkne og på vakt.

Publisert 13.06.01