Kommentar:
Prisen for et liv?

Retten har talt: Joe Erling Jahr skal sone 16 år, og Ole Nicolai Kvisler 15 for drapet på Benjamin Hermansen. Reaksjonene fra Benjamins venner var hjerteskjærende. De hadde ventet at retten ville idømme lovens strengeste straff for hva aktor omtalte som en gjennomført rå gruoppvekkende og feig handling. Siste ord er ennå ikke sagt i holmliasaken. Uansett reiser dommen en del viktige spørsmål.

I sin prosedyre pekte Joe Erling Jahrs ene forsvarer, Trygve Staff, på at Stortinget ikke har tatt inn rasistisk motiv som straffeskjerpende moment i drapssaker. Staff viste til lovforarbeidene og forklarte at lovgiver mente at straffen for drap var streng nok.

Kritikerne, blant dem Benjamin Hermansens mor, mener rasistisk motiv bør regnes som straffeskjerpende, og at man derfor burde ha idømt 21 års fengsel.

Retten har lagt seg på et slags mellomstandpunkt. På den ene siden sier de at selv om rasistiske drap er skremmende og avskyelige, kan de ikke se at rasistisk motiverte drap skal settes i en særlig straffeutmålingsmessig kategori. På den annen side sier retten også at rasistiske drap på ett punkt skiller seg fra andre drap:
"Historisk er det mange eksempler på at grupperinger har lavere terskel for å begå slike forbrytelser nettopp når det er "de andre" som blir ofre. Det er derfor i denne saken et særlig behov for å utmåle en straff som ivaretar allmennpreventive hensyn. Straffen må være sterkt avskrekkende. Dette innebærer at straffen bør være betydelig strengere enn i ellers sammenlignbare drapssaker. Retten nevner også at et rasistisk motivert drap, begått av gjerningsmenn som tilhører slike grupperinger som de tiltalte tilhører, i større grad enn ellers er egnet til å skape frykt i befolkningsgrupper som føler seg i faresonen. Også dette forholdet må tillegges straffeskjerpende vekt."

Det er her vi nærmer oss kjernen i dilemmaet. Den strengeste straff vi kjenner i norsk lov er 21 år. Denne straffen idømmes for særlig gruoppvekkende forbrytelser, hvor det ser snakk om overlegg, eller om særlig bestialske innslag. Straffen fastsettes med andre ord ut i fra gjerningsmannens eventuelle overlegg og ut i fra gjerningsmannens handlinger - ikke ut i fra offerets hudfarge. Gjennom historien har vi sett groteske eksempler på at offerets hudfarge har spilt en rolle, da med motsatt fortegn. Hvite lynsjmobbers drap på svarte i USA ble for eksempel ikke sett på som særlig klanderverdige, og ble ofte ikke straffet i det hele tatt. Å gradere straffen ut i fra offerets farge kan derfor sees som høyst prinsipielt betenkelig og farlig.

På den annen side er det også slik at vi i vårt lovverk har valgt å akseptere at minoriteter har behov for særlig beskyttelse mot overgrep. Av den grunn har vi et forbud mot rasediskriminerende uttalelser i offentligheten, av samme grunn har vi et forbud mot å nekte folk varer og tjenester på bakgrunn av etnisk opprinnelse. Rasistisk motiv skal dessuten regnes som straffeskjerpende omstendighet ved legemsbeskadigelse. Hadde Benjamin Hermansen overlevd overfallet, med store skader, ville motivet for overfallet automatisk havnet under kategorien straffeskjerpende omstendigheter. Imidlertid døde Benjamin. Han var ikke den første som ble overfalt av folk i det nazistiske miljøet, ikke ble han den siste heller. Benjamin ble tilfeldigvis den første svarte ungdommen som døde av volden fra det ytterste høyre.

For mange, inkludert denne kommentatoren, blir dette et tankekors. Jeg ønsker ikke å slutte meg til et hylekor om mest mulig drakoniske straffer. Ei heller ønsker jeg å slutte meg til enkelte grupper av skrikhalser som omtaler drapet som "politisk terrorisme". Å måle verdien av et menneskeliv i antall år i fengsel blir totalt meningsløst. 16 års fengsel er utvilsomt en streng straff i forhold til det straffenivået vi vanligvis har.

Spørsmålet blir da hva vi ønsker å oppnå gjennom lovverket. Det er et beklagelig faktum at enkelte grupper, på grunn av sin hudfarge, tro eller seksuelle legning utsettes for en tilleggsrisiko som hvite, kristne heterofile borgere ikke utsettes for. Det er også et faktum at vi i dette landet har grupperinger som på grunn av en sykelig politisk overbevisning, bevisst utsetter disse gruppene for vold og dødsrisiko.

En av Benjamin Hermansens venner uttalte etter at dommen falt at "Djevelen er fortsatt der ute". Slik oppleves den rasistiske volden for minoritetsungdom. Spørsmålet blir da om de har et særlig behov for beskyttelse. Hvordan skal samfunnet signalisere at de tar denne trusselen på alvor?

Å ta inn rasistisk motiv som straffeutmålingsmessig faktor er etter mitt syn et spørsmål om å signalisere at samfunnet ikke vil akseptere at enkelte befolkningsgrupper har en tilleggsrisiko for å bli utsatt for vold og overgrep. Etter mitt syn dreier ikke dette seg om å gradere verdien på liv, tvert i mot handler det om å si klart i fra at vi ikke aksepterer at visse grupper, ut i fra moralsk forkrøplede ideer, nedvurderer verdien på medborgeres liv.

Fakta og relatert materiale:

Dom i holmliasaken: Jahr fikk 16 år, Kvisler 15

Last ned dommen

Monitors spesialavdeling om Holmliasaken

Publisert 20.01.2002