60 år siden krystallnatten

Natten til den 10. November 1938 gikk de tyske nazistenes terrorapparat amok. 191 Synagoger ble brent og ytterligere 76 ble fullstendig ødelagt. jødiske butikker og privathjem ramponert. Nazistene kunne rapportere at samtlige 36 døde var Jøder. 20 000 Jøder ble arrestert. I år er det 60 år siden krystallnatten ga startskuddet for den store terroren. Monitor kaster et tilbakeblikk på krystallnatten.

Den syvende november 1938 klarte den 17 år gamle jøden, Herzl Grynzspan å få foretrede hos tredjesekretæren i det tyske gesandtskapet (ambassaden) i Paris. Han trakk en pistol og skjøt ambassadesekretær Ernst von Rath og skadet ham så hard at han døde få dager senere. Grynzspans attentat var anledningen de tyske nazistene hadde ventet på. Et døgn senere veltet Hitlers brunskjorter seg i en voldsorgie som bare var den logiske konsekvensen av nasjonal-sosialistenes politikk overfor Jødene.

Om morgenen den 10. November stod synagogene i brann, og gatene flommet av knust glass etter nazi-bermens ruteknusing. rikspogromnatten fikk snart navnet rikskrystallnatten, etter alt glasset.

Organisert boikott
Allerede den 28. Mars 1933, kort tid etter Hitlers maktovertagelse, beordret ledelsen i DNSAP alle sine avdelinger til å danne aksjons-komiteer. Komiteenes oppgave var å arrangere en “spontan” landsomfattende boikott av jødiske forretninger, jødiske varer, jødiske leger, jødiske advokater... Boikotten ble iverksatt plutselig over hele Tyskland og SS (Schutzstaffel) og SA (Sturmabteilung), fikk ordre om å advare alle mot å gå inn i jødiske forretninger. Aksjonskomiteene skulle også se til at pressen fulgte opp boikotten. Aksjonskomiteene fikk videre ordre om å arrangere folkemøter til støtte for kravet om at ingen Jøder kunne være representert i noe fag i høyere antall enn de var i befolkningen som helhet. I tillegg til alt dette skulle komiteene se til at alle tyskere som hadde kontakt med utlandet utnyttet denne til “... i brev, telegrammer og telefonsamtaler å fastslå at det hersker ro og orden i Tyskland. Dessuten at det er det tyske folks inderligste ønske å passe sitt arbeid i fred og leve i fred med omverdenen, og at det er en ren motvergeforanstaltning at det bekjemper den jødiske skrekk-kampanje.”

Lørdag den 1 april var boikotten et faktum. En uke senere ble “ikke-ariske” embetsmenn for fremtiden utelukket fra statlige stillinger. Den 22 september fikk Jøder forbud mot å arbeide med litteratur, billedkunst, musikk, teater og film.

Blod og ære
De neste to årene ble hetskampanjen mot Jødene i Tyskland og Østerrike stadig mer omfattende. Den 15 september 1935 ble forfølgelsene stadfestet gjennom Nürenberglovene “Til beskyttelse av det tyske blod og den tyske ære” og “Riksborgerloven”. Førstnevnte forbød ekteskap og seksuell omgang mellom Jøder og tyskere. Den forbød også Jøder å bære riksfargene (rødt, hvitt og sort). Stadig nye forbud Den sistnevnte loven fratok Jødene deres statsborgerlige rettigheter. Andre lover fulgte: Forbud mot at Jøder eide husdyr, forbud for Jøder mot å oppholde seg i offentlige parker eller gå på kino...Den 16 november 1937 innskrenkes jødenes reisemuligheter. Den 26 april 1938 registreres jødiske formuer og forretninger. 15 juni arresteres tidligere straffede Jøder og settes i konsentrasjonsleir. 6. Juli innføres yrkesforbud for Jøder i en rekke yrker. 27 juli begynner en omfattende navneendring på gater og offentlige plasser som er oppkalt etter Jøder. 17. August bestemmes det at samtlige Jøder skal ha “Israel” eller “Sara” som deres første fornavn 5. oktober blir alle jødiske pass forsynt med en stor rød “J”. Den 28. Oktober fordrives 17 000 statsløse Jøder fra Tyskland og jages over den polske grensen. Pogromen den niende november var bare den logiske fortsettelsen på den politikken som inntil da hadde blitt ført.

Kollektiv bot
Etter voldsorgien den niende og tiende november 1938 ble de tyske og østerrikske Jødene ilagt en kollektiv bot på en milliard mark, tilsvarende 4 000 mark for hver enkelt jøde i Tyskland og Østerrike. Begrunnelsen var drapet på diplomaten von Rath. Jødene ble også pålagt å betale reparasjonene etter nazistenes herjinger på krystallnatten.

Tvangsarbeid og deportasjoner
Den 30. Januar 1939 erklærer Hitler i Riksdagen at en krig vil bety at “den jødiske rase utslettes i Europa”. September samme år starter annen verdenskrig med angrepet på Polen. Den 30 april 1940 går nazistene i gang med å samle sammen og isolere Jødene i det okkuperte Polen. I mai 1941 arresteres de franske Jødene. Den 23 september samme år begynner man i konsentrasjonsleiren Auschwitz - Birkenau å masseutrydde mennesker med gass i stor skala. Metoden var allerede utprøvd på krøplinger og syke i Tyskland. Den beryktede wannsee konferansen den 20. Januar 1940 var den endelige stadfestelsen av hva som allerede pågikk: En fullstendig og planmessig utryddelse av Europas Jøder.