Rasistisk motiv?

I Oslo var vi 40 000 mennesker som gikk i tog etter det meningsløse og brutale drapet på Benjamin Hermansen. Alle fakta i saken peker mot at Benjamin ble drept utelukkende på grunn av sin sorte hud. Vi var mange som håpet at vi nå ville få en kraftinnsats mot nazimiljøene, i stedet for virkningsløse og pengeslukende exitprosjekter. En rundtur til landets rettssaler tyder på at det er langt frem:

Kristiansand: En 17 år gammel voldsdømt nazist løper etter en somalisk 12-åring. Nazisten roper «white power» og «Sieg heil». Barnet forfølges inn i en kirke, hvor nazisten forran en sjokkert menighet, truer med å skyte fem skudd i hodet på ham. Nazisten dømmes til tre måneders betinget fengsel, men retten finner ikke at handlingen er rasistisk motivert.

I Halden møtte Bootboyslederen Terje Sjølie for retten. Han ble frikjent for sine rabiate beskyldninger mot innvandrere og jøder. Retten mente at påstandene ble fremsatt i en sammenheng hvor Sjølie kritiserte politiets avslag på Bootboys søknad om å få demonstrere i Oslo.

I Oslo har en eldre mann trakassert en innvandrer i rullestol. Den tyrkiske innvandreren ble kalt for «jævla greker» og plaget av den fulle mannen, som i en årrekke har skreket rasistiske ukvemsord til sine naboer. I følge retten er dette heller ikke rasistisk motivert, ettersom mannen pleier å skjelle ut folk som «jævla grekere». Mens Monitor går i trykken pågår rettssaken mot åtte nazister i Stavanger. De åtte delte ut løpesedler med teksten «Redd den hvite rase», og med en oppfordring om å lytte til de rabiat antisemittiske talene til dr. William Pierce via Internett. I følge det som er kommet frem i retten oppstod det håndgemeng mellom nazistene og noen afrikanere. En stund etter ble to av afrikanerne overfalt av nazistene. Den ene ble knivstukket i penis, mens den andre fikk tildelt åtte knivstikk, slått, sparket og kastet mursten på. Det ene av stikkene punkterte mannens lunge. I følge påtalemyndigheten var denne episoden heller ikke rasistisk motivert, uavhengig av propagandaen de åtte delte ut.

Disse fire sakene er fra perioden etter drapet på Benjamin Hermansen. Statsminsister Stoltenberg har snakket om at drapet var et tidskille. Vi spør oss selv i hvilken forstand. Myndighetene har innsett at nazistene utgjør en trussel mot liv og helse, særlig for minoritetsungdom. På den annen side later påtalemyndighet og rettsvesen til å være svært tilbakeholdne, både med hensyn til å dømme noen etter rasismeparagrafen og å anse overfall som rasistisk motiverte.

Vi er dypt bekymret over den signaleffekt disse og lignende saker kan få. Minoritetsungdom, som er nazistenes førstevalg med hensyn til ofre, kan lett få det inntrykk at samfunnet ikke er villig til å gi dem nødvendig beskyttelse. Dette vil i såfall føre til ytterligere isolasjon av en gruppe som allerede er utestengt fra store deler av bolig- og arbeidsmarkedet.

Vi er kommet i den situasjon at tilfeller som av menigmann oppleves som klart rasistiske, ender med frifinnelse i retten. Utvalget som ble nedsatt av justisministeren har foreslått en velkommen innskjerping av rasismeparagrafen. Samtidig spør vi oss om dette er nok. Trengs det en ytterligere tydeliggjøring av loven, eller bør landets statsadvokater og dommere settes på skolebenken?

Publisert 13.06.01