Krystallnattens skygger

Den 9. november 1938 gikk nazistenes terrorapparat amok. 20 000 jøder over hele Tyskland ble arrestert. Vinduer i jødiske forretninger ble knust og synagoger brent. Jødene hadde allerede vært forfulgt av Hitlerregimet i flere år, men krystallnatten var startskuddet på den virkelig store terroren. 9. november er en dag hvor vi minnes ofrene for Det tredje rikes forbrytelser. Det er også en dag hvor vi, med skam, bør minnes de demokratiske statenes skjendige behandling av jøder på flukt fra Hitlers myrderier.

Mennesker med behov for beskyttelse ble avvist og sendt tilbake til døden i konsentrasjonsleirene. Etter krigen tok Norge i mot 400 jødiske flyktninger i første omgang. Det var en forutsetning at de var arbeidsføre - Norge manglet arbeidskraft. Først i 1952 tillot man 2-300 jøder som var skadet i leirene å komme inn i Norge. Ingen av disse gruppene ble innvilget norsk krigspensjon - før i 1996. Arbeidet med å gi erstatning til de norske jødene som fikk inndratt sine eiendeler og formuer er enda ikke avsluttet.

I dag banker også mennesker på flukt på dørene til de rike, demokratiske landene i vesten. De later imidlertid til å banke forgjeves. Dørene - og hjertene - er stengt. I Norge lever fortsatt mennesker i kirkeasyl og mange flere er kastet ut av landet, ofte på en svært lite human måte. Medlemmer av den nye regjeringen var i opposisjon ivrige talspersoner for en liberal flyktningepolitikk. Vi håper de husker dette nå som de sitter i posisjon. Et sterkt signal om at en liberal flyktningepolitikk er mer enn bare ord, ville være å gi alle kirkeasylantene opphold i landet.