Monica Johansen Abid ble brått revet bort den 21. april. For mange var Monica kjent som nazist, med kontakter i hele det høyreekstreme miljøet. Med sin samiske bakgrunn og fargerike livsstil var Monicas nazitilknytning for mange en selvmotsigelse.

Nå, etter at hun er død, fortjener Monica å bli minnet som noe annet enn nazist. Monika innså nemlig selv at veien hun hadde slått inn på var gal, og mye av denne erkjennelsen hadde bakgrunn i at hun fant kjærligheten hos en asylsøker. De giftet seg på muslimsk vis i moskèen.

Selvmotsigelsene ble for mange for Monica, som tok kontakt med Monitor og med Antirasistisk Senter. Gjennom lange samtaler med undertegnede fikk Monika lettet hjertet sitt, og fortalte om årene i nazimiljøet. Det var en beretning om et hatefullt og paranoid miljø, hvor Monica hadde vært i kontakt med utallige aktører i inn- og utland.

Mens hun fortalte la Monica frem dokumenter, bilder og nye detaljer om miljøet. På denne måten fikk hun utløp for sorg og sinne som hadde hopet seg opp hos henne. Mye av korrespondansen Monica førte mens hun bodde i Nord-Norge, interne meldinger fra Norges Nasjonalsosialistiske bevegelse, anekdoter fra oppholdet hos sentrale aktivister i Norsk Folkeparti, alt delte hun med oss, og samtidig tok hun lengre og lengre skritt vekk fra et miljø hun hadde kommet til å forakte.

Nå er Monica borte, og det blir ingen flere tekopper og pratestunder. De opplysningene hun ga oss, og den dokumentasjonen hun etterlot seg om miljøet kommer imidlertid til å være nyttig i arbeidet mot hat og rasisme i lang tid fremover. Monica Johansen Abid var en kvinne som til slutt gjorde det riktige valget og sa nei til rasehat og vold. La det være hennes gravskrift.

Vi lyser fred over Monica Johansen Abids minne.

Tor Bach