Navnefloke for ekstremister

Norsk Folkepartis forsøk på å endre navn tilbake til Nasjonalalliansen ser ut til å mislykkes på grunn av juridiske problemer. I sitt siste nyhetsbrev opplyser partiet at deres søknad om navneendring har blitt avslått med den begrunnelse at et partinavn må stå ubrukt i minst fire år før det kan brukes igjen. Samtidig sliter partiet med mangel på aktivister og krangel med den tidligere partilederen, Oddbjørn Jonstad.

Av Tor Bach

Navneflokene er bare en siste i en lang rekke nedturer for dette forsøket på å gi fascismen et respektabelt ansikt i Norge. Allerede ved partistiftelsen i februar 1999 var det klart at det hele var en flopp. En lang rekke minigrupper og for lengst hensovnede organisasjoner slo seg sammen med Hvit Valgallianse, som skiftet navn til Nasjonalalliansen. Planen var å lansere ledelsen over alle ledelser, med programmet over alle programmer, i Partiet Over Alle Partier etter valget i september samme år. Takket være en utro og tørst tjener, kunne Monitor avsløre alle detaljene en måned før det hele var planlagt, og alt sammen utartet i intern krangel og spetakkel.

Siden den gang har sentrale aktører som Kjell Tore Vogsland og Arnljot Moseng desperat forsøkt å holde seg i bakgrunnen, Moseng delvis v hensyn til sin private forretningsdrift. Det kom derfor som manna fra Valhall da Oddbjørn Jonstad ble kastet ut fra Fremskrittspartiet, og, etter et bisart mellomspill som sjef for det konkurrerende, og geriatriske Fedrelandspartiet, ble fører og gallionsfigur for Nasjonalalliansen, som skiftet navn til Norsk Folkeparti. Om bakgrunnen for splittelsen skriver partiet i sitt siste nyhetsbrev:
"Splitte betyr, i dette tilfelle, at en håndfull liberalister forlot partiet da de ikke fikk adgang til å skape oss om til et magert og fargeløst Fremskrittsparti."

Siden den gang har partiet vært preget av intern krangling, og de eksterne utspillene har båret preg av Jonstads svært spesielle stil. Til slutt var de interne motsetningene så store at man på landsmøtet i desember i fjor ikke var i stand til å velge en partiledelse. I mars forlot Jonstad og hans tilhengere partiet og fortsatte å operere undere navnet Norsk Folkeparti. Til stor forbitrelse for de gjenværende i Nasjonalalliansen, fortsatte Jonstad å kreve inn kontingent fra medlemmene som om ingenting skulle ha skjedd. I et nyhetsbrev beskyldte de anonyme talsmennene for Nasjonalalliansen Jonstad for desinformasjon.

Bortsett fra å krangle med Jonstad har ikke personene bak Nasjonalalliansen fått til stort. Nettsiden har en kort orientering om Jonstads avgang, men er for øvrig full av artikler signert samme Jonstad. Den knøttlille Ungdomsorganisasjonen, Norsk Ungdom, later ikke en gang til å ha fått med seg at partiet har skiftet navn, og gjør fortsatt krav på å være ungdomsorganisasjonen til Norsk Folkeparti. Partiet selv later også til å lide under forvirringen, og i vedtektene kan man lese at: "Partiets navn er NasjonalAlliansen, som forkortes NFP".

Nazister i bakgrunnen
Lederne i Nasjonalalliansen har i desperasjon over å stå uten partinavn, i tillegg til offisiell partiledelse utlyset navnekonkuranse, hvor det hittil kanskje mest bisarre forslaget, som samtidig kanskje bærer bud om en vis ufrivillig selvinnsikt, er "De Frie Radikalers Parti"*. Vinneren av konkurransen loves en gratis fottur gjennom Vestfold, selv om en ørkenvandring med partiledelsen trolig ville være mer passende.

Samtidig lider partiet under å både skulle fremstå som noenlunde spiselig i offentligheten, og samtidig tilfredsstille de ytterliggående nazistiske støttespillerne. Med Jonstad av veien, ligger alt til rette for at de sistnevnte får fritt spill. Monitor kjenner til at krefter innen Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse nå har engasjert seg i forsøket på å redde Nasjonalalliansen. Hvorvidt NNSB vil få uttelling i form av innflytelse på politikk og ledelse gjenstår å se.

 

 

*Frie radikaler er stoffer som fremskynder kroppens aldringsprosesser, og forårsaker blant annet aldersdemens