Natt til 4. april 1998 støtte en gruppe på 8-10 nynazister sammen med 30-40 antirasister. Nynazistene befant seg på utestedet Tut & Kjør, løp ned Kirkegata, og utenfor Elm Street Pub i Dronningens gate møtte de ytterligere 10 nazister, som nettopp hadde blitt kastet ut derfra. Det var her De Linde avfyrte det han selv kaller «skremmeskudd», over folkemengden, ned i bakken, før et av skuddene altså traff en kvinne som sto 10-15 meter unna. Johnny Olsen skal her ha veivet med en øks, men nektet for å ha hatt noe slikt våpen på dette tidspunktet.

Etter episoden med skuddene snudde de tre tiltalte og løp i retning Kirkeristen, der de hoppet inn i en taxi, og ba sjåføren kjøre avgårde. Sjåføren følte seg truet, da De Linde og Olsen hadde revolver og øks, og forlot bilen. De tiltalte hevder at de ikke truet sjåføren. Derimot innrømmer De Linde å ha krøpet fram i forsetet og satt seg til å kjøre bilen, etter at sjåføren hadde gått ut. Politiet var raskt ute med blålys, men De Linde prøvde å flykte. Det var nysnø og glatt, og bilen endte opp i en murvegg i Schweigaards gate.

Tiltalen
Johnny Olsen (37) er en velkjent figur i norsk høyreekstremt miljø, og sonet mellom 1982 og 1993 en dom for drap. I 1995 skjøt han vilt rundt seg på et utested i Oslo, og i 1996 skjøt han mot antirasister fra en balkong på Ensjø. Det springende punkt i bevismaterialet i denne saken var hvorvidt Olsen hadde en øks, og hvorvidt han brukte den til å truet antirasistene og senere drosjesjåføren. Daniel De Linde (20) fra Hakadal har vært aktiv i nazi-grupper på Veivet i flere år, og er i alt tiltalt for 10 punkter, hvorav kun tre er tilknyttet skyteepisoden i Dronningens gate. De andre punktene utgjør flere tilfeller av alvorlig legemsbeskadigelse i beruset tilstand, ulovlig våpenbesittelse, telefontrusler, samt avfyring av skudd mot en parkert personbil.

Jan Roger Larsen (21) har bakgrunn fra det høyreekstreme ungdomsmiljøet på Bøler i Oslo. Han var tiltalt for å medvirke til tyveriet av drosjen, samt for å i sterkt beruset tilstand å ha slått ned en mann med en bærepose med ølflasker. Han fremstod i retten som alt annet enn en politisk skolert aktivist. Gutten lot ikke til å se forskjell på en rettssal og en skolegård. Under sin forklaring kom han med gjentatte banneord, til slutt gikk det så langt at dommeren måtte opplyse om at dette ikke på noen måte gagnet hans sak. Verre ble det da mobiltelefonen ringte. «Faen!» ropte Larsen, hvorpå han trykket iherdig på den kompliserte innretningen. Litt senere ringte telefonen igjen, hvorpå Larsen for å få skrudd av telefonen så seg nødt til å ta av batteriet. Når dommeren etter en stund sa at det var klart for pause, reiste Larsen seg opp og spurtet mot utgangen. Dommeren så vantro på ham, vaktene rykket til. Men da forsvareren hans spurte oppjaget: «Hvor skal du?», hadde Larsen svar på rede hånd: «Jeg må på dass!»

Drapsobjekt?
Politioppbudet var stort, og besøkende ble kroppsvisitert før rettssaken. Johnny Olsen malte første dag et bilde av seg selv som offer for folks fiendtlige holdninger, og beskrev møtet med «monsteret av blitzere» i Dronningens gate som en trussel på livet, der han «som blitzernes drapsobjekt nummer en ville blitt slått i hjel». Retten later til å ha festet lit til Osens forklaring og frikjente ham. De Linde innrømmer på sin side i stor grad omstendighetene rundt tiltalepunktene, men mener også at han ved de aktuelle anledningene handlet i selvforsvar. Telefontruslene skal ha kommet i forbindelse med skuddene som ble avfyrt mot tidligere Vikingleder Eirik «Mikro» Solheim i Nittedal. I denne forbindelse hevdet De Linde å ha flyttet til Tønsberg for å skjerme seg selv og sin gravide kjæreste fra de voldelige delene av nazimiljøet. At det i retten fremkom at de Linde hadde posert på forsiden av Bootboysbladet bidro ikke til å styrke hans forklaring om at han hadde trukket seg ut av miljøet.

Medieoppstyr
Saken skapte såpass oppstuss at alle de store hovedstadsavisene omtalte den etter første dag. Aftenposten lot Johnny Olsen selv tale i overskriften: «- Forfølges av blitzere». Oppslaget kontrasteres ved at det inngår en del der aktors versjon blir presentert. Dagbladet fulgte opp: «...men hvilken kvinne kan vel bli glad i meg?» sukker Johnny Olsen i krigstyper. Han får anledning til å framstå som en angrende synder, som «drømmer om å stifte familie, få barn og leve i fred og ro». I samme oppslag opplyser forøvrig den samme Olsen at han «så og si» har trukket seg ut av nazimiljøet. Mens Olsen ble frikjent gikk det ikke like bra for De Linde: Ett år og to måneders fengsel og til sammen 20 000 kroner i erstatninger til to voldsofre lød dommen på. Jan Roger Larsen fikk 120 dager betinget fengsel og 5 000 kroner i bot for episoden med ølflaskene.