På tokt i Bergen

 I Bergen har det aldri før blitt hengt opp høyreekstreme plakater eller delt ut løpesedler av samme sort i noe særlig omfang. Da Nasjonalalliansen nylig prøvde seg på en relativt stor plakataksjon, ble plakatene straks tatt ned eller malt over. Monitor har snakket med to av de mange som sørget for at plakatene ikke fikk henge i fred.

- Det som er ganske morsomt, er at jeg aldri før i mitt liv har brukt en sprayboks med lakk før, sier Ine (25), - Men nå har jeg altså blitt en slags tagger, jeg da. Hun skuer fornøyd opp på en plakat som nettopp har blitt påført et lag sotsvart lakk. - Få med at vi er nøye på å ikke få lakken utover alt når vi sprayer.
Hun og Arvid ( 27) er to av de mange som i flere dager har speidet etter nye plakater.

- Vi tror at vi stort sett har fått med oss alle plakatene, for folk har sjekket ut ganske store områder i Bergen og omegn. De (Nasjonalalliansen red. anm.) må ha stresset noe enormt, og så forsvinner plakatene deres dagen etterpå, ja noen sågar samme dag som de har blitt klistret opp. Det er jo helt kanonbra.

- Hva er det som får dere til å bruke fritiden deres på dette?
- Men det er jo åpenlyst. For et spørsmål! Du skjønner, vi her i Bergen har aldri hatt noen problemer med at høyreekstreme driver å klistrer plakater opp i byen vår. Derfor er det viktig for oss å få dem kjapt ned igjen slik at de skal forstå at vi ikke aksepterer slik menneskefiendtlig propaganda. Det at den første plakatklistringen blir kontant reagert mot, er kjempeviktig, sier Arvid.

- Der henger det pinadø en til, den holdt jeg på å overse. Ine har kastet et blikk bakover, og vi må ga noen meter tilbake for at plakaten skal bli overmalt. Plakaten henger langt oppe på en lyktestolpe, og det er ikke mulig å lese noe særlig av det som står på den.

- Her kan du se, sier Arvid, - Dette har vi sett mer og mer av de siste dagene. De har skjønt at plakatene deres ikke får henge i fred, så derfor henger de dem så høyt oppe at de ikke er leselige Han begynner å le slik at Ine, som nå sitter på skuldrene hans og sprayer, nesten mister balansen. -Enten er de blitt desperate, eller så har de rekruttert noen to meter lange fjortiser! Ine må hoppe ned på bakken før knærne til Arvid svikter, for han har nå fått et skikkelig latteranfall.

- For å være litt seriøs, så er det sikkert slik at Nasjonalalliansen tror at det er 13-14 årige rullebrettungdommer som driver å ødelegger plakatene deres, sier Ine, -De hadde sikkert blitt overrasket om de hadde sett noen av oss som er ute i dag. Biler i stedet for rullebrett, hvis du skjønner? Ikke at det er noe galt med rullebrett, altså.

Det blir bestemt at plakaten skal fjernes helt i stedet for å sprayes, og det viser seg at den kommer forholdsvis greit av. - Limet de har brukt sitter dårlig på metallflater, forklarer Ine.
Tydelig fornøyde konstaterer de to at det i denne spesielle gaten henger de fleste plakatene like høyt, og er like uleselige som den første. - Jeg skjønner bare ikke at de gidder, sier Arvid.

- Har dere håp om at Nasjonalalliansen snart skal gi opp denne plakataksjonen?
- Vi har merket at de som henger plakatene opp sliter litt nå. I begynnelsen var det nye plakater oppe kort tid etter at de var blitt fjernet. Nå merker vi at det tar lengre tid før det blir hengt opp igjen plakater, og dessuten virker det som om de har trukket ut av sentrum. Det har blitt klistret opp plakater på steder som ligger flere kilometer utenfor byen, blant annet ved Brann Stadion, Haukeland Sykehus og i Fantoft Studentby. Alle stedene har det vært folk og tatt seg av plakatene så snart de har blitt satt opp, sier Ine.

- Det som i hvert fall er sikkert er at vi skal holde på så lenge som det blir nødvendig. Personlig tror jeg at det ikke er lenge før de gir opp. Det må jo bare være så frustrerende at plakatene forsvinner så å si før noen kan lese dem.

- Dere er ikke nervøse for at dere skal treffe på disse folkene når dere går slik og sprayer?
- Egentlig ikke, for vi går ute bare når det er andre folk i bygatene, aldri på natten. Dessuten går aldri noen alene, vi er alltid to eller flere i hver gruppe, og mobiltelefon er obligatorisk tilleggsutstyr. Ser vi dem går vi bare en annen veg, og dessuten virker det som om de er ute på nattetid, for det er bare om morgenen folk ser at nye plakater har kommet opp, forklarer Arvid.

Vi har nå gått den runden Ine og Arvid hadde lagt opp for dagen, og Monitors utsending kan bare ønske de to og alle de andre i Bergen lykke til videre i arbeidet. - Takk skal du ha, sier Ine, - Vi skal gi beskjed om hvordan det går.

Det skulle vise seg at Ine hadde rett i sine spådommer om at Nasjonalalliansens plakataksjon gikk mot slutten. En tid etter at intervjuet fant sted kom det inn en e-mail til Monitorredaksjonen der Ine kunne fortelle at det ikke hadde blitt klistret opp plakater noen steder i eller rundt Bergen på over en uke. Det er i skrivende stund over en måned siden det har vært NA-plakater i Bergen.