Porraimos
- Rromas holocaust

To folkegrupper ble forsøkt utslettet av de tyske nazistene: Jøder og Rroma. Jødenes skjebne er kjent for alle. Omsider ser også verden ut til å gi dem den oppreisning og erstatning de har krav på. Rroma har til denne dag ikke mottatt noen oppreisning. Ved frigjøringsjubileer og i festtaler er Rromas martyrium noe som knapt nevnes. En og en halv million av det reisende folket ble myrdet i Det Tredje rikets terror. De overlevende ble nok befridd fra KZ leirene, men ikke fra hat, fortielse og forfølgelse. Monitor setter søkelyset på Rromas skjebne i Hitler-Tyskland.

Rroma kom til Europa på 1300 tallet. Utvandringen til Europa var et resultat av islamsk ekspansjon på det asiatiske kontinentet. Som et ikke kristent, ikke hvitt, ikke europeisk folk, uten eget territorium, falt Rroma utenfor i ethvert europeisk samfunn. Rroma i Tyskland kaller seg selv Sinti, tyskerne kaller dem sigøynere. Som outsidere fikk Rroma problemer med det hanseatiske lovverket. De oppfyllte ikke kravene til et fast sted å bo, fast arbeid og oppføring i skatteregisteret. I 1721 beordret keiser Karl VI utryddelsen av alle Rroma. Det var fullt tillatt å drepe dem og stundom ble det arrangert regelrette "sigøynerjakter". Rroma ble ikke bare forfulgt i Tyskland. I hele Europa ble det reisende folket forfulgt. I 1589 slo et kongelig dekret i Danmark/Norge fast at enhver leder av et Rromaforbund som ble funnet på dansk jord, skulle dømmes til døden. På 1600 tallet ble ethvert fartøy som brakte Rroma inn i Norge eller Danmark beslaglagt. Det ble organisert sigøynerjakter, med belønning til de som fanget noen. Frem til 1849 kunne enhver person av Rromanislekt, som ble funnet i Danmark, utvises

FORBEDRINGSANSTALTER
I begynnelsen av forrige århundre ble Rroma, sammen med jøder, omtalt som menneskehetens avføring. I 1889 opprettet det bayerske politiet en egen avdeling for sigøynersaker. Avdelingen mottok kopier av alle domsavsigelser vedrørende forbrytelser som hadde blitt begått av Rroma. I 1929 ble avdelingen omgjort til et nasjonalt senter, med hovedkvarter i München. Fra da av var det forbudt for Rroma å flytte fra ett sted til et annet uten polititillatelse. Rroma over 16 år, som ikke kunne bevise at de hadde jobb, fikk uten videre to år på forbedringsanstalt. Noen europeiske stater deporterte Rroma til koloniene, hvor de ble brukt som billig arbeidskraft. I det nåværende Romania var det, frem til rundt 1864, alminnelig å holde Rroma som slaver.
I 1920 utga Karl Binding og Alfred Hoche boken "Utslettelsen av liv som ikke fortjener livet". Blant de gruppene som i følge forfatterne ikke hadde livets rett, var de uhelbredelig mentalt syke. Rroma ble uten videre betraktet som en del av denne gruppen. Kriminalitet blant Rroma ble oppfattet som arvelig.

NÜRNBERGLOVENE
Opp gjennom 20-tallet økte undertrykkelsen av Rroma i Tyskland betraktelig. I 1920 nektet Weimarrepublikken Rroma adgang til parker og offentlige bad. En konferanse i 1925 om "Sigøynerspørsmålet", resulterte i lover som medførte at alle Rroma skulle registreres hos politiet og at arbeidsløse Rroma kunne sendes til arbeidsleire - "Av hensyn til den offentlige sikkerhet." I 1929 ble sentralkontoret for kampen mot sigøynerne i Tyskland opprettet i München og bare ti dager før Hitlers maktovertagelse tok regjeringstalsmenn i Burgenland til orde for å frata Rroma alle sivile rettigheter. I september 1935 ble Rroma omfattet av restriksjonene i Nürnberglovene for blod og ære. Tyskere hadde ikke lov til å gifte seg med ikke-ariere, særlig jøder, Rroma og afrikanere. I 1937 innførte nazistene sin statsborgerskapslov, hvor Rroma og jøder ble fratatt sine sivile rettigheter og gjort til annenklasses borgere.
Nazistene rettferdiggjorde jødeutryddelsene med at jødene ikke var ariske. Denne begrunnelsen kunne imidlertid ikke brukes på Rroma, ettersom de var et av de eldste ariske folkeslagene i Europa. Regimet forsøkte først å tvinge vitenskapsmennene til å hevde at Rroma ikke var ariere, men mange nektet og kom selv i fengsel.. Nazistene gikk snart vekk fra forsøket på å stemple Rroma som ikke-ariske. Argumentene som ble brukt var at de ikke var nordiske, at de var "asosiale", "undermennesker" og "medlemmer av en lavere rase". Det store flertallet av Rroma i konsentrasjonsleirene bar derfor de "asosiales" svarte vinkel på tøyet.

FORSØKSKANINER
I 1938 begynnte forfølgelsene av Rroma for alvor. Det ble organisert en landsomfattende "sigøyner-opprenskningsuke" fra 12 til 18 juni. På samme måten som krystallnatten markerte begynnelsen på jødenes Holocaust, markerte denne uken begynnelsen på Porraimos. I desember samme år dukket den første henvisningen til den endelige løsningen på sigøynerspørsmålet opp i ett dokument signert av Heinrich Himmler. Den første massedrapsaksjonen i nazistenes forsøk på å utrydde Rroma, fant sted i konsentrasjonsleiren Buchenwald i januar 1940. 250 Rromanibarn ble drept mens de ble brukt som forsøkskaniner for å teste effektiviteten til Zyklon-B, gassen som senere ble brukt i gasskamrene. Også ved andre anledninger ble Rroma brukt som forsøkskaniner. I kvinneleiren Ravensbrück ble 139 Rroma brukt i medisinske eksperimenter. Bortsett fra å tilfredsstille SS-legenes perversjoner hadde eksperimentene ingen betydning.
I juni 1940 beordret Hitler likvideringen av "alle jøder, sigøynere og kommunistiske politiske funksjonærer i hele Sovjetunionen."

DRAPSORGIER
Den 16. desember 1941 ga Himmler ordre til at alle gjenværende Rroma i Europa skulle deporteres til Auschwiz-Birkenau for utryddelse. I februar 1943 ble det gjennomført storstilte opprenskningsaksjoner og i perioden frem til april samme år hadde over 10 000 Rroma ankommet konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Himmler erklærte at Rroma leirene skulle elimineres og igangsatte en storstilt likvidasjonskampanje. Rroma ble klubbet, slått og gasset til døde. Myrderiene ble utført med stor grundighet. Den 1. august 1944 ble 4000 Rroma gasset og kremert i Auschwitz-Birkenau, i det som skulle komme til å hete sigøynernatten. På et tidspunkt var det 16 000 Rroma i Auschwitz. I august 1944 var det bare 4 000 tilbake.
Det er vanskelig å gi noe eksakt anslag på hvor mange Rroma som ble myrdet av det Tredje riket. Det finnes ingen sikre oppgaver over hvor mange Rroma som levde i Tyskland og tyskokkuperte områder. Mange ble ganske enkelt myrdet i skogene og på markene, uten noensinne å bli registrert. De som ble funnet arbeidsudyktige ved ankomst til konsentrasjonsleirene ble aldri ført inn i fangeregistrene, men sendt rett i gasskamrene. Det laveste anslaget sier at en halv million Rroma ble myrdet av nazistene. Det høyeste, som nok er nærmere virkeligheten, er på en og en halv million.

TATERLISTER
I Norge tilbød den beryktede omstreifermisjonen quislingstyret sine "taterarkiver". Politiminister Jonas Lie tok til orde for å deportere norske wandriari (tatere) fra landet. Planene ble imidlertid aldri gjennomført fordi Tysklands nederlag kom i tide.
Lovara og Kalderash (sigøynere) som tidligere hadde bodd i Norge, ble stoppet på den danske grensen på vei hjem og sendt til Tyskland, hvor mange døde i konsentrasjonsleirene.

DE USYNLIGE OFRENE
Rroma har aldri fått noen kollektiv erstatning etter redslene de gjennomlevde under det tredje rike. Da krigen var slutt fortsatte de demokratiske landene friskt med sterilisering og internering av Rroma. Ved feiringen av 50 års jubileet for frigjøringen av Auschwitz var det to grupper av ofre som var henvist til å stå utenfor: homofile og Rroma - De samme gruppene som i sin tid var på bunnen av fangehierarkiet i dødsleirene.