TIBETANSKE SS-MENN
FRA DET UNDERJORDISKE RIKE
- okkultisme og fascisme

I løpet av de siste år har man kunnet observere en økende bruk av okkulte ideer innen fascistiske miljøer verden over. Forestillinger som for bare noen år siden var forbeholdt kretser innen det som med et samlebegrep karakteriseres som new age-bevegelsen, blir nå plukket opp av fascister og inkorporert i deres virkelighetsforståelse. Paralellt har fascistiskt tankegods, særlig ulike konspirasjonsteorier, blitt adoptert av grupper og enkeltpersoner innen new age-bevegelsen.

Et godt eksempel på denne idéutvekslingen er følgende historie, som i de siste år er dukket opp i litteratur og på websider knyttet til fascistiske miljøer: Da russiske styrker rykker inn i Berlins forsteder i 1945 finner de flere hundre døde tibetanere iført SS-uniformer som har begått kollektivt, rituelt selvmord. Det viser seg at disse tilhører et okkult broderskap fra et underjordisk rike i Himalaya som Hitler har hentet til Det tredje Rikes hovedstad for å gi ham magisk bistand. Hvis man har lest noe av den omfangsrike - og ofte faglig svært tvilsomme - litteratur om emnet «okkult nazisme», gjenkjenner man hovedtrekkene i historien.

Hos forfatter som Louis Pauwel og Jacques Bergiers Le Marttin des Magiciens fra 1960 Trevor Ravenscorfts The Spear of Destiny fra 1973 blir denne fortelling brukt som et konkret eksempel på Hitler og nazismens demoniske og sortmagiske karakter. I fascistisk sammenheng er imidlertid funksjonen reversert. Her blir den brukt som bevis på at nasjonalsosialismen hadde et høyere esoterisk-åndelig utgangspunkt og siktemål: Tibetanerne var nemlig etterkommere av de «ariske gudemennesker» som i urtiden siviliserte jorden og som Hitler var alliert med.

Holeys «Geheimgesellschaften»
Dagens fremste kolportør av myten er Jan Udo Holey, en 26-år gammel bayersk alternativterapeut, som under pseudonymet Jan van Helsing skriver Geheimgesellschaften und ihre macht im 20. Jahrhundert i 1993. Her settes historien inn i en større konspirasjonsteoretisk sammenheng med sterk antisemittisk og fascistisk tendens. Bokens målgruppe er imidlertid det almene alternativmarked, og med et salg på over hundretusen eksemplarer i Tyskland, Østerrike og Sveits og utgaver på engelsk og fransk er Geheimgesellschaften en esoterisk bestseller - og det kanskje første virkelige gjennombrudd for fascistiske, antisemittiske konspirasjonsteorier i det almene new age-miljø.

Hos Holey fremstilles historien slik: Under Det tredje Rike befinner det seg en stor tibetansk koloni i Berlin, hvorav også noen representanter for en sortmagisk orden. Disse pleier nære kontakter med en indre kjerne i SS kalt «Schwarze Sonne», hvis formål er å utdanne en elite for fremtidig apokalyptisk krig. Også Hitler har kontakter til dette miljø, særlig til «en tibetansk munk med grønne hansker», som blir betegnet som «nøkkelbæreren» ettersom han «kjenner inngangen til det underjordiske rike Aharthi». Dette er bakgrunnen for det funn russiske soldater gjør da de når Berlin i 1945: I en kjeller finner de seks tibetanere liggende i en rituell sirkel etter å ha begått begått kollektivt selvmord.

Under russernes innmarsj i Berlin blir det funnet ytterligere tusen mennesker av tibetansk opprinnelse som har kjempet på Hitlers side. «Hva i all verden gjør disse i tyske uniformer og tusenvis av kilometer fra sitt land,» spør Holey. Svaret antydes gjennom det grandiose scenario han ruller opp i boken. Geheimgesellschaften hevder nemlig å avdekke en global konspirasjon som har eksistert siden tidenes morgen. Historien inngår dermed som et enkelt et element i en langt større ramme. I kortform fortoner den seg slik: Gjennom historien har sortmagiske kospiratører i ulike skikkelser - som korstogstidens tempelriddere, 1600-tallets rosenkreutzere og 1700-tallets frimurere - forsøkt å slavebinde menneskeheten. Deres strategi i moderne tid blir lagt på et møte i Frankfurt i 1773 da Mayer Amschel Rotschild samler tolv rike jøder - de såkalte «Sions Vise», som boken Sions Vises protokoller avslører.

Under møtet blir det besluttet å kaste verden ut i tre påfølgende verdenskriger for å berede grunnen for fremtidige verdensherredømme. I 1778 gir Rotschild «den bayerske jøden» Adam Weishaupt i oppdrag å danne Illuminati-orden som det viktigste redskap i denne strategi. Så langt har «Illumistene» lykkes i å starte to verdenskriger og har gjennom infiltrasjon av verdens høyfinans, regjeringer, kirker og losjer, i dag ytterligere styrket sin makt. Blant dens stråorganisasjoner er sammenslutninger av politikere og finans- og vitenskapsfolk som «Bildenbergergruppen», «Den Trilaterale Kommisjon», «Counsil of Foreign Relations» og «Romaklubben». Konspiratørene er dermed rede til å initiere den siste og avgjørende krig, som vil ende med den jødisk-illumistisk-sortmagiske ordens absolutte verdensherredømme - en ny verdensorden.

Ariere fra det ytre rom
Mot de sortmagiske krefter har det alltid stått et broderskap av okkult innvidde «hvite magikere» som gjennom historien har avslørt og forpurret deres planer. Denne elite knytter Holey ved flere anledninger til de «ariske gudemennesker» som har sitt opphav på to planeter i solsystemet Aldebaran, 68 lysår fra Jorden. Forholdene på disse planetene blir etterhvert så uholdbare at de utenomjordiske arierne tvinges til å søke et annet hjemsted. I løpet av 500 millioner år koloniserer de nærliggende solsystemer og ankommer også Jorden. Her bosetter de seg først på det forsvunne kontinent Hyperborea.

Deres motkrefter etablerer seg imidlertid ganske snart i form av den sortmagiske «Slangeordenen» som tar kontroll med Mesopotamia. Siden den gang har verden vært skueplass for kampen mellom de arisk gudemennesker og en sortmagisk konspirasjonen anført av illuminati-jødene. Den ariske rases intergalaktiske opphav utgjør bakgrunnsteppet for Holeys ufologiske spekulasjoner: Aldebaranene brakte med seg høyteknologisk kunnskap som siden er tradert i esoteriske sirkler. Under Det tredje Rike blir kunnskap om «viril-kraften» brukt i utvikling av ny våpenteknologi. I all hemmelighet blir flere UFO-lignende flyvemaskinerbygget, og ved krigsslutt lykkes det nazistene å redde disse unna de allierte ved å fly dem til hemmelige baser i Syd-Amerika og Neuschwabenland på Antarktis. Og det er disse som er opphav til de fleste UFO-observasjoner i dag.

Som vi ser inngår myten om de sortmagiske SS-tibetanere hos Holey i en omfattende okkult konspirasjonsteori og utgjør et eksempel på at Hitler, nasjonalsosialismen og Den annen Verdenskrig må forstås utfra denne: De tibetanske mestre i Berlin er nemlig utsendte fra det underjordiske rike Agharti, som de ariske gudemenneskers søker tilflukt i etter at Hyperborea synker i havet. Holey kan videre fortelle at dette rikes symbol er hakekorset, dets hersker «Rigden Iyeop» eller «Verdenskongen» og dets representant på jordoverflaten Dalai Lama. Gjennom historien har Agarthi utvidet seg og etablert sentra på alle kontinenter, i Matto Grosso-fjellene i Brasil og Mt. Shasta i Kalifornia, i Sahara, Yucatan, England, Egypt osv. Som okkult seer og innviet i disse hemmeligheter, var Hitler svært opptatt av finne innganger til det underjordiske rike for å komme i kontakt med de arierne fra Aldebaren-Hyperborea. Han er også kjent med legender knyttet til Agahti som forutsier en endegyldig katastrofal verdenskrig, som vil etterfølges av en gylden tidsalder - vannmannens tidsalder. Hitlers virkelige mål er gjennom kontakt med Agarthi å berede grunnen for at Tyskland skulle bli sentrum i denne nye tidsalder.

De tibetanske SS-menn og det underjordiske rike Agarti, har Holey hentet fra Pauels /Bergier og Ravenscroft. Disse forfattere er i sin tur preget av okkulte forestillinger hentet fra både teosofi, antoroposofi og den russiske okkultisten Gudrieff. Vi skal ikke her forfølge denne idéhistoriske linje, men bare kort slå fast at historien om tibetanerne i Berlin første gang nevnes hos det franske forfatterparet og er uten noen basis i virkelighetens verden. At det ikke eksisterer noe underjordisk rike i Tibet, burde det kanskje være unødvendig å påpeke. Vi skal imidlertid se litt nærmere på den kosmologiske ramme Holey setter disse mytene inn i. Her avslører han nemlig sin avhengighet av den såkalte «esoteriske hitlerisme», en okkult-nazistisk filosofi utviklet i etterkrigstiden av chileneren Miguel Serrano og østerrikeren Wilhelm Landig, som tjener som en slående illustrasjon på dagens nære forbindelser mellom okkultisme og fascisme.

«Esoterisk hitlerisme»
Begrepet «esoterisk hitlerisme» er myntet av chileneren Miguel Serrano, og det er også ham som har gitt den sin mest systematiske utforming. Serrano, født 1917, blir etter en tid som aktiv nazist i 30-årene Chiles ambassadør i India (1953-62), Jugoslavia (1962-64) og Østerrike (1964-70) og får fremtredende posisjoner som medlem av flere internasjonale kommisjoner. Dette gjør det mulig for ham å jakte på esoterisk visdom gjennom utstrakt reisevirksomhet og å knytte kontakter med fremtredende nazistiske okkultister som SS-Ahnenerbes første leder, Herman Wirth og den fascistiske okkulte filosof Julius Evola, men også med mer alment annerkjente esoterikere som Hermann Hess og Carl Gustav Jung - det siste resulterer i boken C. G. Jung and Hermann Hesse: A Record of Two Friendships. Foruten denne, har Serrano publisert romaner, dikt og en rekke bøker om religiøse og esoteriske emner. I vår sammenheng er det imidlertid hans trebindsverk El Cordón Dorado: Hitlerismo Esotérico («Det gyllene bånd: Esoterisk hitlerisme») fra 1978, Adolf Hitler, el Último Avatãra («Adolf Hitler, den siste avatar») fra 1984 og Manú: «Por el homre que vendra» («Manu: Til mannen som vil komme») fra 1991 som er av interesse.

Dette voluminøse verk er den mest omfattende og lærde esoterisk tolkning av Hitler og Det tredje Rike som eksisterer. I et intervju med det okkulte tidsskrift The Flaming Sword, (nr. 5. Februar 1995) utgitt i New Zealand, definerer Serrano «esoterisk hitlerisme» slik: «Esoterisk hitlerisme er for meg å være besatt av det kollektive underbevisstes arketyper som grekerne kalte gudene - blant dem Apollon, som i virkeligheten er germanernes Wotan og hinduenes Vishnu og Shiva - og deres utvikling i den enkelte hitleristiske krigers individuelle og kollektive sjel. Dette betyr utviklingen av en ny/gammel religion, med alle dens riter og myter som det er nødvendig å oppdage og gjenoppdage.

Denne religionens sentrale drama er tilsynekomsten på jorden av personen Adolf Hitler, som er den siste avatar som er kommet for å fremskynde en enorme storm eller katastrofe for å vekke de som sover og innvarsle Den Nye Tidsalder som vil komme etter syndfloden. Det er grunnen til at vi regner Hitlers fødsel som Den Nye Tidsalder begynnelse. Vi er nå i år 105.» Som det fremgår henter Serrano sentrale forestillinger fra hinduismen, når han hevder at Adolf Hitler er Vishnus tiende avatar, Kalki-avataren, som er inkarnert for å bringe den mørke tidsalder, Kali Yuga, til en ende og innlede en ny tidsalder.

I tillegg til denne hiduistiske inspirasjon, er Serranos verk full av referanser til vestlig okkultisme, fra renessansen hermetisme og naturlige magi til teosofien. En annen åpenbar påvirkning er Jung og hans forestilling om arketypene og det kollektivt underbevisste: Hitler-avataren er et arketypisk utbrudd av den ariske rasemessige kollektivhukommelse rettet mot den onde gud, Demiurgen, og hans allierte. Kalki-avatarens oppgave blir imidlertid ikke fullført i 1945, hevder Serrano. Hitler dør nemlig ikke i bunkeren slik den offisielle historieskrivning hevder, men slipper unna de allierte - antagelig ved hjelp av en nazi-produsert flyvende tallerken - og befinner seg nå i en underjordisk base i Antarktis, hvor han fortsetter kampen på det esoteriske plan.

Hyperborea
Denne Hitler-myte inngår i en gnostisk preget kosmologi og historieforståelse: Serrano fremstiller arierne som åndelige lysbærere av himmelsk opprinnelse, kastet ut i en kosmisk kamp mot en verdensomspennede sammensvergelse anført av Demiurgen, den onde gud som hersker over planeten og materien, og hans allierte, jødene. Han forestiller seg at arierne i tidenes morgen ankommer fra verdensrommet og tar bolig i Hyperborea, et rike av immateriall karakter som er utenfor rekkevidde for Demiurgens og hans halmenneskelige, robotlignende skapninger.

Hyberboreerne er selv halv-spirituelle vesener, som behersker viril-kraften, er i besittelse av Det tredje Øye og som formerer seg ved “plasmisk emmanasjon”. De velger selv å inkarnere seg for å delta i kampen mot Demiugens materielle rike, en kamp som fører til opprettelsen av det annet Hyperborea som omkranset Nordpolen. Dette innleder den gyldne tidsalder, hvor hyperboreerne velvillig hjelper de laverestående raser i å frigjøre seg fra Demiurgens grep og å utvikle seg ut av sin dyrelignende tilstand. Men en katastrofe inntreffer da parrer seg med halvmenneskene. Denne synd blir straffet med et meteornedslag som utsletter Hyperborea og som fører til at dets innbyggere sprer seg over hele kloden. Noen bosetter seg i Europa, andre på Sydpolsplatået, mens andre oppretter et strålende rike i Gobi-ørkenen, som på denne tid er et fruktbart område.

Serrano priser de indiske Brahminer for å helligholde minnet om denne storslåtte sivilisasjon og for å holde sitt blod rent. Hitlers siktemål med krigen, hevder Serrano, er i utgangspunktet bare å gjenerobre ariernes urgamle territorier. Rudolf Hess’ Englandsreise er det siste forsøk på denne strategi. Etter dette forsoner Hitler seg med sin avatariske skjebne og innleder en total krig mot jødene og Demiurgen og deres fremste frembringelse, Sovjet. Hans hovedbeskjeftigelse under hele krigen er imidlertid eksperimenter i «magisk realisme», som blant annet inkluderer konstruksjon av flyvende tallerkener, U-båts ekspedisjoner til Antarktis og dematerialisasjon. Et annet prosjekt er ekspedisjoner til Tibet for å knytte kontakt med ariernes etterkommere der.

Landigs Thule-romaner
Serranos bøker er teori- og informasjonstunge og helst forbeholdt de særlig esoterisk interesserte. Langt bredere gjennomslagskraft har den «esoteriske hitlerisme» imidlertid fått i fiksjonal form gjennom Wilhelm Landigs romantrilogi Götsen gegen Thule (1971), Wolfszeit um Thule (1980) og Rebellen für Thule (1991), som selges i esoteriske bokhandler og har mottatt flere positive anmeldelser i alternativ-tidsskrifter. Landig (1909-1999) var en av nasjonalsosialismens tidlige tilhengere i Østerrike og ble etter Anschluss knyttet til både Waffen-SS og SS’ sikkerhetstjeneste, hvor han etter eget utsagn ervervet mye av den kunnskap om esoterisk nazisme han formidler i bøkene. Siden 1945 har han tilhørte flere høyreekstreme organisasjoner og pleiet gode kontakter med gammel- og nynazister verden over. I 1955 grunnla han Volkstum-Verlag, hvor han utgav sine egne og andre høyreekstremisters bøker. Selv om Thule-triologien er en fiksjon, blir det på forsiden av første bind påpekt at det dreier seg om «ein Roman voller Wirklichkeiten».

Ifølge forfatteren er den basert på faktiske opplysninger, blant annet om hemmelig militærteknologi, og i løpet av romanene blir en rekke virkelige okkultister og nazister og deres ideer presentert, som Julius Evola, Herman Wirth, den pseudovitenskapelige kosmologen Hanns Höbinger og SS-historikeren og gralsmytologen Otto Rahn. I kortform forteller Thule-trilogien om to tyske flyvere som mot slutten av Annen Verdenskrig befinner seg på en topphemmelig tysk base opprettet i det nordligste Kanada kalt «Punkt 103».

Skjult under jorden har en indre krets av Thule-okkultister i Det tredje Rike samlet høyteknologi av hittil ukjent karakter, blant annet «V7», en form for flyvende tallerkener bygget i all hemmelighet av forskere i det okkuperte Tjekkoslovakia. Blant de Thule-initierte som møtes på basen er det imidlertid ikke bare tyskere, men mennesker fra en rekke nasjoner som i fellesskap forvalter den hemmelige lære og arbeider for Thule-idealenes realisering. Den sentrale esoteriske viten de forvalter er at Nordpolen engang var den ariske rases paradisiske urhjem. En gradvis forverring av det arktiske klima tvinger imidlertid arierne til å søke seg til andre områder på kloden, og overalt hvor de bosetter seg - i Europa, Persia, India og Tibet - forsøker de å bevare minnet om det tapte paradis i myter og legender for engang å kunne gjenskape det.

Romanene forteller videre om flyvernes reiser verden over for å komme i kontakt med forvalterne av denne hemmelige kunnskap. De besøker thulister i Frankrike, Irak, Pakistan og India og befinner seg mot slutten av romanen i Tibet, hvor en enda dypere hemmelighet blir avslørt for dem: De fleste okkulte broderskap i Vesten fører sin opprinnelse tilbake til Shamballah, et underjordiske rike i Tibet hvor de materielle energier har sitt utspring. Men det eksisterer også et annet rike, Agharta, det underjordiske senter for åndelig kontemplasjon. Begge riker er ledet av en verdenskonge som tilbyr makt, men mens Agharta representerer det gode, er Shamballah ondskapens kilde.

Det tredje Rikes fall skyldes at noen naziledere forråder Thuletradisjonen og Agharti og allierer seg med Shamballa, hvis viktigste jordiske representant er Stalin. I nær fremtid vil de underjordiske riker føre verden ut i en ny krig mellom det gode og onde, hvor de gjenværende thulister vil utgjøre de Aghartas stormtropper. Mens Holeys konspirative univers er relativt usammenhengende, har Landig, som vi ser, ved hjelp av den «esoteriske hitlerisme» inkoroprert Agarthi-Shamballah-mytologien i en helhetlig univers, som ikke bare er fiksjonalt, men høyst virkelig og som gir en fullstendig nyfortolkning av nasjonalsosialismen og Hitler.

Alternativ pop-nazisme
For de fleste vil den «esoteriske hitlerisme», både i filosofisk og fiksjonal form, fortone seg om ytterst bisarr. Men det er viktig å understreke at hverken Serrano eller Landig er betydningsløse særlinger, men har tvert imot pleiet nær kontakt med ledende skikkelser i det fascistiske miljø. Serrano har blant annet hatt kontakt med Otto Skorzeny (1908 -1975), sjef for Hitlers livvakt og leder for kommandoenheten som i 1943 befridde Mussolini fra alliert fangenskap og Julius Evola, den italienske tradisjonalistiske filosof og okkultist som etter krigen er blitt nyfascismens sentrale ideolog, samt en rekke andre sentrale aktører i det gammel- og nynazistiske nettverk verden over. Landig var blant annet sentral i Verband der Unabhängigen, en forløper for Jörg Haiders Freiheitliche Partei Österreichs, som nå er landets nest største parti og hans Volkstum-forlag er etter hans død overtatt av en av FPÖs parlamentsmedlemmer. Serrano har også vunnet status som forfatter utenfor det nazistiske miljø.

Hans Hess-Jung-biografi kommer i stadig nye opplag og andre av hans bøker er oversatt til seks språk og selges i ti land. Den «esoteriske hitlerisme» har i løpet av de siste ti år også fått øket utbredelse i fascistiske kretser. Den engelske historikeren Nicholas Goodrick-Clarke ser i sin bok om den gresk-indiske nazisten Savitri Devi også en mulighet for at hans ideer etterhvert kan nå ut til et mer alment okkult interessert ungdomsmiljø, noe som også åpenbart er en del av forfatterens intensjon: «Serranos mystiske nynazisme [...] har klar appell til den yngre generasjon. Her blir nazismen en pop-mytologi løsrevet fra sin historiske sammenheng med Det Tredje Rike.

De gnostiske kjettere, de rosenkreutziske mystikere, hinduistiske avatarer og guddommer fra det ytre rom tilfører en sensasjonell og okkult appell til sterke myter om elitisme, planetarisk skjebne og en kosmisk jødiske sammensvergelse som vil lede til en global rasistisk ideologi. I intervjuer forsøker Serrano å engasjere ungdommen ved å stille sin magiske visjon av nasjonalsosialismen opp mot bildet av den moderne liberalisme som korrupt og sjelløs - en kontrast som appellerer til det økologi- og new age-orienterte publikum.» At Landigs fiksjonale Thule-univers også har bred appell, viser det faktum at han nå har fått etterfølgere, hvorav den viktigste og mest solgte er Russel McCloud, som i boken The Black Sun of Tashi Lhunpo, fra 1992, lar historien ta utgangspunkt i et arisk, underjordisk rike i Tibet, hvor en okkult nazi-orden søker tilflukt i 1945.

Litteratur:

Andreas Speit:
«Esoterik und Neuheidentum. Historische Allianzen und aktuelle Tendenzen» i Jens Mecklenburg (red.): Handbuch Deutscher Rechtsextremismus, Berlin 1996.

Jeffery Kaplan:
«Religiosity and the Radical Right: Toward the Creation of a New Ethnic Identity» i Kaplan og Bjørgo: Nation and Race. The Developing Euro-American Racist Subculture, Boston 1998.

Joscelyn Godwin:
Arktos. The Polar Myth in Science, Symbolism and nazi Survival, Kempton, Illinois 1996.

Nicholas Goodrick-Clarke:
The Occult Roots of Nazism, London 1992.

Nicholas Goodrick-Clarke:
Hitler’s Priestess. Savitri Devi, the Hindu-Aryan Myth, and Neo-Nazism, New York 1998.

James Webb:
The Occult Establishment, La Salle 1991.

Eduard Gugenberger, Franko Petri, Roman Schweidlenka:
Weltverschwörungstheorien. Die neue Gefahr von rechts, Wien 1998.

Friedrich Paul Heller, Anton Maegerle:
Thule. Vom völkischen Okkultismus bis zur Neuen Rechten, Stuttgart 1995.