Mistrøstig valgkamp for ytre høyre

Fremskrittspartiets splittelse og interne stridigheter har fått enkelte på de mer usmakelige ytterkantene av norsk politikk til å se nye lys i enden av tunnellen. Organisatorisk udugelighet, kadermangel og liten oppslutning om politikken vil imidlertid garantere dem en plass blant valgets desiderte tapere.

Valglistene er den endelige bekreftelsen på hvor elendig det i virkeligheten står til for våre to aller mest høyreekstreme partier. Det eneste som gjør at Norsk Folkeparti og Fedrelandspartiet har kunnet stille lister i alle fylker, er at de, med små variasjoner, har innlevert den samme listen i samtlige fylker.

Norsk Folkeparti har tidligere skrytt av et stadig økende medlemstall. I følge Jonstad, og hans ungdomsleder, Eivind Søvik, skulle Folkepartiet og Norsk Ungdom har tilsammen rundt 2 000 medlemmer. Det har lenge vært kjent at dette er blank løgn. Etter å ha gjennomgått partiets valglister, ville vi bli overrasket om antallet medlemmer var så høyt som 200.

Oddbjørn Jonstad setter norgesrekord, og stiller som partiets førstekandidat i samtlige 19 fylker. Som annenkandidat har han sykepleier Anne Olstad fra Quislings fødebygd, Fyrresdal. Partiet har vanligvis pyntet listene med noen få lokale navn, men for det meste er det de samme personene som går igjen. En av disse er Lajla Charlotte Moe, sekretær fra Drammen. Moe tilbringer svært mye tid på partiets debattforum, Fridebatt, hvor hun legger igjen sine synspunkter under signaturen «Atilla». Moe utmerker seg ved å føre et språk som nok ligger rennestenen nærmere enn sekretæryrket. Det er muligvis derfor hun ikke har skrevet under eget navn. Hennes manglende kunnskap om Internett har imidlertid gjort det svært enkelt å fastslå at det er hun som skjuler seg bak navnet «Atilla».

Hverken Arnljot Moseng, Kjell Tore Vogsland, eller partiets nestleder, Tore Pettersen er å finne på partiets valglister. Det later til at det er Jonstads folk som skal fronte partiet, mens man holder de med det mest belastede ryktet i bakgrunnen. Dette fører partiet inn i den eiendommelige situasjonen at de mest aktive er utelukket som listekandidater, noe som igjen er grunnen til at alle listekandidatene går igjen fra fylke til fylke.

Frafall hos Trefall
I Fedrelandspartiet er stemningen foran valget om mulig enda mer dyster. Gjennomsnittsalderen har definitivt ikke blitt lavere siden i fjor, og Harald Trefall later til å bruke mer og mer av kreftene på sitt styreverv i Vestmannalaget. Den bærende kraften i Fedrelandspartiet er for tiden Bjørgulf Mortensen fra Tromsdalen. Mortensen er en ivrig debattant på Internett, og har gjort seg til foregangsmann for en svært spesiell debattkultur.

På Internett driver Mortensen sin egen hjemmeside, med en høyst spesiell utforming og språkføring. Folk som har forsøkt å drive narr med Mortensen har gjerne blitt møtt med trusler om at Mortensen har registrert deres IP-adresse, og vil politianmelde dem, uvisst for hva. Det har til denne dag ikke blitt innlevert noen anmeldelser.

Ut over Mortensens inntreden på banen preges Fedrelandspartiets lister av gamle travere. Dette er fortsatt de gamle grinebiteres parti, og etter splittelsen som førte til dannelsen av det som nå er Norsk Folkeparti, er ikke dette preget blitt svakere.

Splittelsen i Fremskrittspartiet har ikke gjort mulighetene for fremgang hos de rendyrkede hatpartiene større. Etter at de utstøtte fra hagens paradis nå har fått godkjent retten til å stille til valg som Det Liberale Folkepartiet, synes det åpenbart at de mest fremmedfiendtlige velgerne nå vil fylke seg rundt dem i håp om å få innvalgt Vidar Kleppe eller Dag Danielsen. Mens marerittet for Hagen er at DLF skal ta akkurat mange nok stemmer til at Fremskrittspartiet mister mandater rundt om i landet, er det samme en katastrofe for Jonstad og Trefall. FrP-utbryterne vil ikke ha noe med dem å gjøre, og velgerne vil vende seg enda lenger bort fra dem. Fedrelandspartiet og Hvit Valgallianses etterfølger, Norsk Folkeparti, er på nytt henvist til en tilværelse som illeluktende parenteser i norsk politikk. Sammen med Fremskrittpartiets tilbakegang burde dette være gode nyheter for antirasister.

Grumsete valgkamp?
Man skal imidlertid være forsiktig med å glede seg på forhånd. Den kommende valgkampen kan meget vel komme til å bli en av de skitneste og mest fremmedfiendtlige vi har sett i Norge. Utbrytene fra Fremskrittspartiet vil for første gang kunne fremføre seg selv i fri dressur, uten Hagens årvåkne blikk.

Fremskrittspartiet på sin side, har tapt så mye oppslutning at de ikke har noe å tape på å falle tilbake til sin velkjente innvandrerfiendtlige retorikk. Hagen har dessuten behov for å markedsføre Fremskrittspartiet overfor de mes innvandrerfiendtlige velgerne. I dette klimaet skal altså Norsk Folkeparti og Fedrelandspartiet forsøke å fremstå som de eneste «virkelige» motstanderne av innvandring til Norge.

Det er liten tvil om at det vil bli behov for antirasistisk engasjement og hjertevarme i tiden fremover. Med fire slike partier som krangler om hvem som kan være verst i en og samme valgkamp, kan dette bli den store utfordringen for antirasister utover den kommende høsten.

Publisert 13.06.01