Etter valget:
Ekstremistpartier I fritt fall

Stortingsvalget ble en katastrofe for de to høyreekstreme partiene i Norge, Fedrelandspartiet og Norsk Folkeparti. Med en oppslutning på en promille hver, har de plassert seg selv på historiens søppelfylling.

Fedrelandspartiet har knapt vist seg i valgkampen, og fremstår i dag som en forsamling mimrende oldinger. Partiføreren, Harald Trefall, har lagt mesteparten av virksomheten på is, og overlatt til Bjørgulf Mortensen fra tromsdalen å skjøtte butikken. Mortensen har, med sin spesielle stil, åpenbart hverken klart å fenge gamle eller unge.

Nasjonalalliansen hadde planer om å bli partiet over alle partier. Meningen var å lansere partiet, ledelsen og programmet med brask og bram rett etter kommunevalget for to år siden. Slik gikk det imidlertid ikke. En utro person i rekkene solgte all informasjonen til Monitor, som kunne offentliggjøre det hele på et svært ubeleilig tidspunkt for den daværende fører, Kjell Tore Vogsland og den lyssky partisekretær, Arnljot Moseng. Det brøt ut et svare spetakkel på Folkepartiets debattforum, hvor partiets nestledere ble beskyldt både for å være jøder og for svart bilsalg.

Etter en sammenslåing med Oddbjørn Jonstads Norsk Folkeparti, trakk Vogsland seg tilbake til kulisene og partiet stilte som Norsk Folkeparti, med Jonstad som leder. Hverken navnebyttet eller Jonstad som gallionsfigur later til å ha gjort noe voldsomt inntrykk på velgerne. Etter to års skryt på partiets nettsider, en ynkelig utgivelse av partiorganet Fremtid og noen stakkarslige valgplakater på nettet, endte partiet med skarve en promilles oppslutning.

I sitt siste nyhetsbrev før valget mente Folkepartiet at de skulle greie en prosents oppslutning. For et parti som har skrytt på seg 2 000 medlemmer må det være et bittert møte med virkeligheten å ende opp med rundt 1 600 stemmer.

Her er vi ved kjernen av hele Folkepartiets virksomhet: Partiet har ingen reell organisasjon, få medlemmer og ikke engang folk som er villig til å stille på skolevalgmøter. Selv debattforumet, Fridebatt, har vært dødt siden juli. Når i tillegg flesteparten av aktivistene forsøker å holde sin identitet skjult, er det nødt til å ende med nederlag og elendighet.

Norsk Foleparti markerte seg heller ikke gjennom politiske utspill. Det eneste partiet kom opp med var et slags "avlsprogram" for å få opp fødselsratene blant hvite nordmenn. Forsøket blir beskrevet slik på deres hjemmeside:
"...ektepar - hvor begge er etniske nordmenn, skal få en ekstra belønning for alle barn utover to - f.eks. kr. 100 000 pr. barn. Dette er en positiv belønning som vil sørge for tilstrekkelig arbeidskraft også i fremtiden, samt gi landet en homogen befolkning uten etniske, kulturelle og religiøse konflikter."

At denne formen for politisk tenkning ikke fenget, er kanskje ikke egnet til å overraske Oddbjørn Jonstad, og hans bittelille hird.

En smule selvinnsikt later til å ha funnet veien til partifører Jonstad rett før valget, og han skriver at partiet neppe kommer til å få den helt store oppsluutningen. Jonstad fortsetter imidlertid med å hevde at Folkepartiet er det eneste partiet på høyresiden som har fremtiden forran seg.

Etter valget trøstet Jonstad seg med at partiet tross alt hadde klart å stille lister i alle fylker. Det han ikke nevner er at stort sett de samme to håndfullene mennesker er ført opp som kandidater i samtlige fylker.

Når Jonstad nå fabler om å stille lister over hele lendet ved kommune- og fylkestingsvalget om to år, tror vi at vi kan ta dette med stor ro. Jonstad sier selv at hvis de ikke greier dette er det store muligheter for at partiet er fortapt. Dette er trolig den eneste riktige vurderingen han hittil har gjort av den politiske situasjonen.

Før valget lovet Monitors redaktør å spise sin gamle fiskehatt hvis Fedrelandspartiet eller Folkepartiet fikk over tre promille av stemmene. Vi gleder oss alle over at han ikke behøver å gå til slike drastiske endringer i kostholdet.

Publisert 17.09.01