Holmliasaken
15/11-2002

Veronica Andreassens forklaring

Veronica Andreassen starter dagen med å trekke alle tidligere politiforklaringer som hun hevder skal være avlagt under press, samt å nekte å vitne i saken. Hun mener hun er fritatt vitneplikten da hun har hatt et kortere samboerforhold til Ole Nicolai Kvisler. Retten trekker seg så tilbake for å avgjøre spørsmålet om Andreassens vitneplikt. Retten kommer så tilbake med en dom som pålegger Andreassen å vitne i saken, hun godtar dommen.

Andreassen forteller om drapskvelden at hun og Kvisler ville ut å ta en kjøretur. Jahr spurte om han kunne få bli med. Da de ankommer Åsbråten ser Andreassen to gutter, hun varsler Kvisler. De stanser bilen og Kvisler stiger ut og hjelper Jahr opp med bildøren. De to løper etter hver sin gutt Kvisler etter Benjamins venn og Jahr etter Hermansen. Kvisler får ikke tak i Benjamins venn og returnerer til bilen. Hun ser så Jahr knivstikke Hermansen borte ved det blå gjerdet før Hermansen faller over gjerdet. Jahr hopper så over gjerdet etter Hermansen. Kvisler setter seg inn i bilen og roper på Jahr. Da Jahr setter seg inn i bilen ser Andreassen den blodige kniven og at han har blod på hendene. De kjører så til Rustad skole hvor de parkerer før de går hjem. De leser så om hendelsen på tekst-tv, Jahr stikker av og de andre går og legger seg før politiet stormer huset noen timer seinere.

Aktor starter så sin eksaminasjon av Andreassen. "Ble det snakk om å se etter noen?" spør aktor om bilturen. "Hva? Jeg fant to" svarer Andreassen. Hun forklarer at hun hadde fått beskjed om å se etter "noen" av Kvisler. Hun hadde hørt Kvisler hadde hatt noe bråk i det strøket før. (Kvisler ser jævla sur ut her!) Andreassen forteller videre at de skulle "skremme eller jage" noen utlendinger. Hun har tidligere sagt i avhør at de skulle ta noen utlendinger og at hun oppfattet dette som å slå og sparke dem. I retten hevder hun at hun ikke kan huske dette. Hun insisterer videre at hun har lagt denne saken bak seg og ikke husker stort.

Fra politiforklaringer avgitt tidligere blir Andreassen konfrontert med at Kvisler etter å ha gått ut av bilen løper etter vennen til Benjamin og at Jahr gikk ut av bilen selv, nå ønsker hun ikke å kommentere dette og er mer opptatt av at aktor nå trekker henne inn i en sak hun sier å ha lagt bak seg. På spørsmål om hun så Kvisler øve vold mot noen av guttene svarer hun at "Kvisler var aldri i kontakt med noen", i tidligere avhør har hun derimot forklart at Kvisler sparket og slo en av guttene. Nå husker ikke Andreassen noe av dette. Hun hevder hun ikke så alt som skjedde da hun var opptatt med å finne fram røyk inne i bilen, hun innrømmer også at hun kan ha løyet i politiavhør.

Andreassen har i politiavhør blitt konfrontert med at Benjamins kamerat sier han aldri ble slått av Kvisler slik hun har forklart. Når fortalt dette har hun sagt "hvem var det Kvisler slo da? Det må ha vært Benjamin". Andreassen kjøres nå hardt på disse utsagnene, men kan nå ikke huske å ha sett Kvisler slå noen. Andreassen kan så fortelle at Jahr har uttalt at han fikk et "kick" av å stikke Hermansen og at han sa han ønsket å gjøre noe slikt igjen. Hun forklarer også at etter å ha lest om episoden på tekst-TV var Jahr opptatt av at han nå kunne få røde lisser i bootsene sine (røde lisser symboliserer at man har drept noen).

Andreassen forklarer så at det eksisterte an avtale mellom de tre om at de kunne legge skylda for drapet på Jahr. De skulle gi ham to uker før de oppga navnet hans til politiet slik at han skulle ha tid til å forlate landet. Andreassen synes dette var en grei avtale da hun mener Jahr har drept Hermansen og må ta skylda for dette. Andreassen blir så spurt om tidligere utsagn i avhør om at hun trodde drapet kunne være planlagt, men slipper etterhvert å svare på dette etter inngripen fra rettens administrator. Hun hevder så at hun er ute av nazimiljøet og at deler av miljøet fortsatt er ute etter henne.

Trygve Staff eksaminerer Andreassen.

"Hvem drepte Benjamin" spør Staff i sitt åpningsspørsmål. "Jahr" svare Andreassen raskt og tydelig. Han leser så opp en setning hun har sagt i politiavhør, "Jeg valgte å sitte i bilen og se typen min og en kamerat drepe en 15 åring". Da hun bli spurt om å kommentere dette utsagnet har hun ingen forklaring på hvorfor hun har sagt det. Hun konfronteres også med at hun tidligere har sagt at Kvisler ville til Holmlia for å ta noen utlendinger han skal ha vært i klammeri med tidligere, nå har hun ingen forklaring eller erindring på dette området. Fra tidligere avhør opplyses det at hun har sagt at Kvisler gjenkjente Benjamins venn da de ankom Åsbråten og at hun igjen har sagt at hun hadde inntrykk at Kvisler ville dit for å "ta" noen. Igjen har hun ingen forklaring eller erindring av dette. Hun har tidligere opprettholdt disse forklaringene fra politiet, nå husker hun ingen ting.

Staff leser så opp en forklaring fra Andreassen hvor hun sier hun så Kvisler slå en av guttene for så å sparke ham, retten vises så en tegning Andreassen har laget for politiet som skal vise dette. Nå husker hun ikke å ha sett dette, eventuelt at mener hun at hun kan ha sett feil på tidspunktet og dermed gitt feile opplysninger til politiet. Staff spør så om det kan ha vært knivstikk og ikke slag Andreassen så fra Kvisler den kvelden. Hun avviser dette. Da Hermansen ikke hadde slagmerker og Benjamins venn selv sier han ikke ble slått konkluderer Andreassen med at hun ikke har sett Kvisler være i kontakt med noen til tross for at hun flere ganger har hevdet det motsatte. Tanken på at det kan ha vært knivstikk hun så Kvisler utføre den kvelden har aldri slått henne, hennes oppfatning er at hun ikke kan ha sett noe som helst.

Om sitt forhold til Kvisler sier Andreassen at hun er glad i ham som person og venn og skriver brev til ham ca en gang i uka. Om Jahr sier hun at hun ble kjent med ham samme dag som knivstikkinga på Storo. De kalte ham Joe og Søkket (Jahr har et søkk i brystet). Og at det hendte de brukte brystet hans som askebeger. Hun forklarer videre at Kvisler sa drapskvelden at han ville gi Jahr skylda for drapet hvis han selv ble arrestert og at han ikke ville gi ham de avtalte to ukene før han oppgav navnet, noe han heller ikke gjorde. Hun hevder også at hun og Kvisler satt en stund og pratet om hva de ville gjøre om de skulle bli arrestert etter at Jahr hadde stukket av.

Tor Erling Staff stiller så Andreassen noen spørsmål. Han starter med å spørre om det har skjedd en påfallende endring i hukommelsen hennes, Andreassen gir et heller uklart svar på dette. Staff forhører henne så om forholdet til Kvisler hvorpå hun presses motvillig til å innrømme at hun er glad i ham og at hun ofte skriver brev til ham. Til Jahr har hun sendt et brev siden arrestasjonen, da etter at hun nylig så ham på Brennpunkt på NRK. Staff spør mye om hvorfor hun husker noen ting så tydelig og andre ting, særlig de som omhandler Kvislers sine handlinger så vagt. Andreassen har ingen gode svar på dette og hevder hun har lagt episoden bak seg. Hun innrømmer å ha løyet i politiavhør og insisterer på å bli trodd på at det hun nå forklarer er sannheten.

Kvislers forsvarer Lippestad spør så Andreassen om truslene hun skal ha fått fra nazimiljøet etter arrestasjonen. Hun forklarer at disse kom fra Bootboys, hvor Jahr har tilhørighet og at hun skal ha blitt truet til å ta på seg noe av skylden for drapet slik at Jahr ikke skulle ta alt dette alene. Hun forteller at disse truslene førte til at hun tidvis har vært under beskyttelse av POT (nå PST). Videre hevder Andreassen at hun advarte Bootboys mot å fortsette å komme med trusler ovenfor henne, sluttet de ikke ville hun hevne seg. Da truslene likevell fortsatte hevnet hun seg ved å tyste på to stykker som sto bak en bilsprengning på Bøler.

Rettens administrator spør så Andreassen om det fantes noen avtale om å ikke fortelle noen om hvem som sto bak bilsprengningen på Bøler. Hun sier at det gjorde det ikke og at hun tok det for gitt at de ikke skulle si hvem som sto bak bilsprengningen. Administrator presiserer så spørsmålet nok engang, hvorpå Andreassen igjen avviser at det var noen avtale om å ikke si noe om bombingen av bilen da hun oppfatter t dette lå i kortene.