Sjølie hevdet i sin tale at:
"hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker".
Høyesterett beskriver denne utalelsen som en nazistisk sjablong.

- Men for den jødiske minoriteten i Norge er det faktisk en realitet at disse gruppene mener det de sier, og at de er villige til å bruke vold, sier Butt.

Flertallet av høyesterettsdommerne vurderer overhodet ikke hvorvidt utsagnet er krenkende for norske jøder, men argumenteter med at det ikke fremkommer noen direkte oppfordring til overgrep. Flertallet argumenterer også med at fordi nazistiske organisasjoner ikke er forbudt i Norge kan man heller ikke dømme nazistiske
utsagn da dette ville i praksis bli det samme som et forbud.

- Dette er vi dypt uenige i, sier Nadeem Butt. - Antirasistisk Senter gikk i mot et organisasjonsforbud, nettopp fordi vi ønsket at loven skulle ramme de faktiske handlinger som slike grupperinger utøver. Konsekvensen av høyesteretts dom kan være å nøre opp under grupper som er tilhengere av å innføre organisasjonsforbud i Norge.

- Dette er forferdelig sier Christine Mohn, som er sekretær i Norsk Forening Mot Antisemittisme.
- Med denne dommen kan man faktisk tillate seg å si hva man vil om jøder, så lenge man ikke direkte oppfordrer til vold. Trolig er Norge i utakt med intensjonene i de internasjonale konvensjonene vi har forpliktet oss til å følge, sier hun.

Sjølie ble også frifunnet for utsagnet om innvandrere, hvor han hevdet at:
"Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn."
Både flertallet og mindretallet i Høyesterett mente utsagnet var en del av den offentlige debatt og således beskyttet av ytringsfriheten.
- Det er vanskelig å forstå at en så grov påstand ikke er straffbar. Norge har i dag en innvandringsdebatt som er så fordomsfull og grov at et utsagn om at "innvandrere daglig myrder og voldtar" blir sett på som en del av debatten.

- Dommen er i strid med den alminnelige rettsoppfattelse, og vil vekke oppsikt langt utover Norges grenser. Høyesterett har i dag flyttet grensene for hvilke krenkende uttalelser man kan komme med om folkegrupper i Norge, sier Nadeem Butt.
Han finner det særlig påfallende at mens hele det offisielle Norge, etter Holmlia-drapet, har erklært at man skal ta et krafttak mot rasisme, går Høyesterett ett skritt i motsatt retning.

Det var under den mye omtalte minnemarsjen for Rudolf Hess i Askim i august
2 000 at Terje Sjølie uttalte at Rudolf Hess hadde prøvd å redde Europa fra «bolsjevismen og jødedommen under andre verdenskrig» og fremsatte uttalelsene som er gjengitt ovenfor. (Les hele talen her)
Rett etter marsjen ble for øvrig Sjølie og flere andre pågrepet av politiet i Moss fordi de kjørte rundt i en stjålet bil.

Rasismesaken mot Sjølie fikk en underlig start etter at politiet i Sarpsborg hadde glemt å føre bevis for at Sjølie faktisk hadde ytret seg slik som han gjorde. Riksadvokaten sendte derfor saken i retur til politiet. Etter at Monitor hadde forsynt politiet med videoopptak av Sjølies tale ble han først frikjent i byretten, før han ble dømt i lagmannsretten.

Etter Hess-marsjen har Sjølie blitt dømt til tre års fengsel for forsøk på å drepe den fallerte Viking-føreren Eirik Solheim i et oppgjør om stjålen våpen i Nittedal høsten 1998. Senere ble han også dømt til to år og åtte måneders fengsel for ran av Halden sparebank i oktober 2000.

Nadeem Butt påpeker at Høyesterettsdommen tydeliggjør behovet for vidtgående endringer i Straffeloven, slik at minoriteter i Norge kan få det rettsvern de etter internasjonale konvensjoner har krav på.
- Med denne dommen kan jo folk forledes til å tro at det ikke nytter å anmelde rasistisk hets, avslutter Butt.

Fakta og relaterte artikler

Les Terje Sjølies tale

Les reportasjen fra Hessmarsjen