Skammens monument
- Minnesten reist over Hitlers norske lakeier

 

I flere år har SS-veteranene arbeidet for å få reist et minnesmerke over sine fallne. Valget av Krasnoje Selo gav seg selv, det var her legionen var forlagt under den 900 dager lange beleiringen av det som den gang het Leningrad.

Ingen av de fallne legionærene ligger riktignok begravet ved kirken. Gravene deres ligger under et nybyggingsområde.

Mange års påvirkningsarbeid
Å få reist minnestenen krevde en god del diplomatisk manøvrering. De gamle SS-soldatene har derfor i flere år reist til Krasnoje Selo. Lederen i menighetsrådet, Olga Borisovna Polikarpova, kunne fortelle oss om hvordan de lette etter gravene til fallne legionærer, mens de ga gaver til kirken og de fattige i menigheten.

De fortalte den rørende historien om hvordan de hadde blitt lokket og lurt til Østfronten og at de ingenting visste før de var der. At de meldte seg frivillig til Waffen-SS og ble dømt til harde fengselsstraffer for dette etter krigen var det få av lokalbefolkningen som fikk med seg.

At 300 av legionærene, etter at legionen ble oppløst, meldte seg til ny tjeneste på Østfronten, hvor de sammen med norske veteraner fra divisjon Wiking, utgjorde kjernen i 23. SS-Panzergrenadierregiment (Regiment Norge), ble det heller ikke snakket høyt om.

"Forsoningsbevegelse"
I tillegg til å ha kontakt med den lokale presten, har INOittene hatt kontakt med en tåkete forening som heter "Die Versöhnung" (Forsoningen). Denne organisasjonen har gjort svært lite ut av seg og i den grad den har ytret seg offentlig er budskapet forsoning mellom soldater som slåss på hver sin side.

Gruppen ser helt bort fra at Waffen-SS var en kriminell organisasjon. Unntaksvis fremkommer det ytringer som går i retning av å gjenreise æren til tyske soldater.

I den grad organisasjonen står frem offentlig utenfor Russland er det i form av artikler i tyske veterantidsskrifter som "Kameraden". Her kan man også lese nekrologer over døde generaler fra nazitidens Tyskland.

Kamp mot bolsjevismen
Quislingenes menighetsblad, Folk og Land er heller ikke synderlig opptatt av hvordan leserne ble lokket og lurt til å myrde for nazismen. Her er det legionærenes kamp mot bolsjevismen som fremheves.

På militaristisk vis mimres det om hvordan det russiske folk som led tyngst under bolsjevismen, selv måtte være det første offeret i kampen mot den. Her er det ingen anger, ingen forsoning. Tvert imot setter de seg selv i samme bås som russere som slåss mot despotiet. At halvannen million av Leningrads befolkning ble sultet til døde under beleiringen later ikke til å spille noen rolle.

Hyller Hitlers mordere
Folk og Land forsøker å pakke inn det faktum at det dreier seg om et minnesmerke over en av de mest brutale, kriminelle organisasjoner verden har sett. Gjallarhorn, derimot, bladet til Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse (NNSB), er langt mer åpne og skryter åpent av at Waffen-SS har fått satt opp en sten.

Betalte presten
Mens Folk og Land kan fortelle at presten i kirken, Evgenij Jefimof, lyttet høflig til deres anmodning om å få reise stenen og deretter i altruistisk ånd gav både sin tillatelse og velsignelse. De tier om at han også, i følge medlemmer av den lokale menigheten, fikk svært godt betalt for å forrette ved avdukingen.

Sikkerhetstiltak
I det nye Russland er det mangt og mye som er forandret. En av tingene er at det sees med velvilje på er økumeniske arrangementer. Påskuddet for å holde seremonien hemmelig for media var at de ikke ville provosere ortodokse menighetsmedlemmer som var motstandere av at man forrettet en seremoni for ikke-ortodokse kristne.

Forklaringen er nok heller at det i et land som mistet millioner i kamp mot Nazi-Tyskland er lite populært at det reises minnesmerker over Hitlers frivillige bødler. I all stillhet møtte derfor fader Jefimof de aldrende quislingene i Moskva, hvor ferden gikk videre til Krasnoje Selo i buss.

Stenket vievann
Avdukingsseremonien forgikk med oppvisning av all verdens kirkelig pomp og prakt. Fader Jefimof ankom i fulle pontifikalier, svingende på en røkelsesdunk, flankert av to prester som stenket vievann over forsamlingen og stenen. Det ble sunget russiske salmer og de gamle SS-soldatene holdt taler.

Lederen i DNL (den norske legion) komiteen, Olav Kjølberg ønsket velkommen og overlot avdukingen til presten Jefimof. Etter arrangementet holdt Jørgen K. Høve en tale og avsluttet med å overrekke det norske flagget som en gave til kirken.

Leste velsignelsen
Den tidligere menighetsrådsformannen Eivind Saxlund nektet seg ingenting. Han mintes at legionen ba fadervår ved avreisen fra Norge og mente derfor dette var en passende anledning til å lese velsignelsen over de tilstedeværende.

Saxlund er kjent for lesere av Monitor. Etter endt tjeneste i den norske legion, var han en av de som meldte seg frivillig til regiment Norge. Navnet hans finnes både på kontaktlisten til den lysskye veterangruppen Kameradenwerk Korps Steiner og på abonnementslisten til det høyreekstreme tyske tidsskriftet Junge Freiheit.

Saxlund har også sittet i INOs valgkomite og har i en årrekke pleiet kontakt med den beryktede antisemitten og nazisten Ørnulf Myklestad, Nasjonal Samlings gamle propagandaleder i Oslo.

Etter den strevsomme seremonien var det middag, hvor både SS-veteraner og to av prestene deltok. Stemningen sies å ha vært relativt høy, og det rapporteres om en gammel frontkjemper som nynnet på Horst Wessel-sangen utenfor husveggen.

Langsiktig strategi
Norske gammelnazister arbeider etter en langsiktig strategi. Det jobbes for å reise flest mulig minnesmerker over de SS-frivillige i landene de invaderte. Hensikten er å skape en situasjon hvor man kan si at de har forsonet seg med sine tidligere fiender og slik skape et press for å få offentlig godkjenning av et minnesmerke i Norge.

Et privat oppsatt minnested i skogen ved Bamble ble for noen år siden rasert av rasende antifascister. Skulle de klare å få reist et minnesmerke med offentlig velsignelse oppfatter de dette som et første skritt i retning av å revurdere landssvikoppgjøret.

Forbannelse
Siste kapittel er neppe skrevet om denne saken. Blant russiske krigsveteraner har det vakt forbannelse at det reises minnesmerker over SS-enheter. Det arbeides i skrivende stund for å skaffe oppmerksomhet rundt det skammelige monumentet og for å få det fjernet.

At Russlands folk er villig til å forsone seg med folket i Tyskland er det lite tvil om. At de skulle være villig til å forsone seg med dem som frivillig meldte seg til å føre krig mot dem er nok mer tvilsomt. Akkurat det tror vi gammelnazistene snart vil få erfare. Triumfen kan derfor meget snart bli snudd til nederlag.

Norske og russiske antifascister har et meget tett samarbeid om denne saken og vi vil komme tilbake til den i et senere nummer.

---

 

Relatert materiale/ dokumentasjon:

Landssvikere får tysk krigspensjon
Norske SS-frivillige har i mange år mottatt tysk krigspensjon. Artikkel fra Monitor Nr. 4-97.

Arven etter Quisling
Artikkel fra Monitor Nr. 2/98 om gammelnazistene i Norge, og om det historierevisjonistiske miljøet rundt Stridsklev.

Stridsklev lyver om Monitor
Inger Cecilie Stridsklev har, gjennom bladet "Alternativt Samfunn", rettet et rabiat og løgnaktig angrep mot Monitor.

Når virkeligheten fordreies
Artikkel fra Monitor Nr. 2/3-00 om Stridsklevs syn på Nasjonal Samling og Quisling.

Ulateigs tåkelegging av frihetskampen
En av dem som har fulgt i Inger Cecilie Stridsklevs fotspor, og skrevet feilaktig om likvidasjonene under frihetskampen, er forfatteren Egil Ulateig. Her er en omtale av hans siste bok, "Med rett til å drepe". (Fra Monitor Nr. 2/3-00)

Skammens monument i Krasnoje Selo
Norske veteraner fra Waffen-SS har reist et minnesmerke over seg selv ved Krasnoje Selo, utenfor St. Petersburg. Monumentet er reist på den russiske kirkes grunn, og ble velsignet av den lokale presten. (Fra Monitor Nr. 1-99)

SS-veteraner møtt av demonstranter
Ett år etter avdukningen, ble tilreisende norske SS-veteraner ved monumentet i Krasnoje Selo møtt av demonstrerende antifascister.