SS-veteraner møtt av
rasende demonstranter

(Oslo - Krasnoje Selo) Norske SS-veteraner reiste i begynnelsen av juni til Krasnoje Selo utenfor St. Petersburg for å holde en minneseremoni ved det omstridte minnesmerket de har reist over falne SS-frivillige fra Den Norske Legion. Takket være utmerket etterretning og et tett samarbeide mellom Monitor og den antifascistiske komiteen i den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial, ble de overraskede landssvikerne denne gangen møtt av demonstranter.

Som nevnt i forrige nummer av Monitor har veteraner fra Den Norske Legion, en avdeling som deltok i den bestialske beleiringen av Leningrad, reist et minnesmerke over sine falne ved Den hellige Alexander Nevskijs kirke i Krasnoje Selo. Minnesmerket er satt opp med kirkens beskyttelse og med godkjennelse fra lokale myndigheter. Mange av innbyggerne i Krasnoje Selo har vært helt ukjente med minnesmerket, mens andre har trodd at det dreide seg om en vanlig militærenhet eller at legionen bestod av folk som nærmest var tvangsrekruttert.

Veteraner protesterte
Etter at minnesmerket ble kjent har mange reagert sterkt. Leningrads krigsveteranforening er blant de som har reagert sterkest. Flere norske organisasjoner har sendt eller er i ferd med å sende protestskriv til Russlands ambassade, hvor de ber om at stenen blir fjernet. Lignende protester er i ferd med å bli sendt fra grupper i Europa og USA. I mellomtiden benekter gammelnazistenes russiske venner, blant annet Jurij Lebedev i den tåkete foreningen Die Versöhnung - Forsoningen - at legionen overhodet var en del av Waffen-SS og at legionærene slett ikke var nazister.

I den tro at minnesmerket ikke har vakt nevneverdig oppsikt, og helt uvitende om at de ble fotfulgt, satte gammelnazistene i gang med forberedelsene til en ny tur til Russland. Fra de forlot Gardermoen 4. juni, til de ankom Hotell Moskva i St. Petersburg, var de under oppsikt av antifascister. Takket være et bløffnummer fra dyktige antifascister klarte man å finne tid og sted for minneseremonien i Krasnoje Selo.

Møtt av demonstranter
6. juni aksjonerte en gruppe aktivister i den lille byen og delte ut flyveblader til innbyggerne. Mange uttrykte forbauselse og forbannelse over at de hadde et slikt monument i sin by. En gammel krigsveteran ble så sint at han dro bort til kirken og skjellte de fremmøtte SS-mennene huden full. - Hvorfor skulle vi ha fred med dere - som hilste oss velkommen med maskingeværkuler, ropte han. -Jeg er gammel veteran og vet at med sånne som dere er ingen fred mulig. Hvis dere ble tvunget hit av tyskerne, hvorfor overgav dere dere ikke? Dere ga dere aldri, brølte han til de perplekse Quislingene.

Den russiske organisatoren, Jurij Lebedev, var på sin side mest sjokkert over at en journalist fra storavisen Isvestija var til stede. Han hadde nemlig forsøkt å holde det hele hemmelig for media, og spurte og gravde for å få vite hvor pressen hadde hørt om arrangementet. Helt hemmelig var det allikevel ikke. De gamle hadde tatt med en journalist fra VG. Hensikten skulle være å fore en journalist med sin versjon, slik at man kunne styre pressedekningen. VG presterte da også å sette på trykk en usedvanlig ensidig og til dels feilaktig reportasje fra arrangementet i Krasnoje Selo.
(Se egen kommentar)

Kommunister og jøder
Da arrangementet startet med en tale av den lokale presten, Jevgenij Jefimov, spratt antifascistene frem fra buskene rundt kirken med plakater på norsk, russisk og tysk, men de ropte "Fascisten - nazisten, nein, nein, nein!" Det var da de norske gammelnazistene holdt på å gå ut av sitt gode skinn. En demonstrasjon var det siste de hadde ventet og ansiktsuttrykkene vekslet mellom raseri og forbløffelse. De norske SS-veteranene beskyldte demonstrantene, som kom fra Memorial og det kristeligdemokratiske ungdomsforbundet i St. Petersburg, for å være kommunister og mente å vite at de samarbeidet med kommunister i Norge. Deres russiske følgesvenner var mer direkte og skjelte ut demonstrantene for å være "yids", en nedsettende betegnelse på Jøder. Presten insinuerte det samme da han hevdet at de "ikke så ut som russere" og at de nok ikke var ortodokse kristne. Dette er en typisk russisk kode for Jøder.

I tillegg til prestens talen, holdt også Eivind Saxlund en tale. Saxlund fornyet sitt NS-medlemsskap rett etter 9. april 1940, kjempet først i legionen, for senere å melde seg til tjeneste i Regiment Norge, et pansergrenaderregiment som deltok i kampene på Baltikum og under hele tilbaketrekningen inn i Berlin. Han finnes på kontaktlisten til det lysskye nettverket Kameradenwerk Korps Steiner og på abonnentlisten til det høyreekstreme tyske tidsskriftet Junge Freiheit. Saxlunds kone, sangerinnen Anna Beate Asserson Saxlund var også tilstede, og fremførte en salme ved minnesmerket.

Protestene vokser
Enkelte av SS-veteranene syntes oppmerksomheten var pinlig, særlig ettersom de russiske antifascistene var godt forspent med fotoutstyr. At hele seansen ble videofilmet vakte heller ikke nevneverdig begeistring. Lederen i det lokale menighetsrådet, Olga Borisovna Polikarpova, forsøkte til og med å hindre Isvestijas journalist i å ta bilder.

Ettersom alt billed- og filmmateriale er overlatt til Monitors redaksjon, vil det neppe by på store problemer å identifisere alle deltagerne. Vi har samtidig fått glimrende bilder av fremstående norske gammelnazister, bilder som de nok helst så aldri komme på trykk..

Nå er russisk offentlighet, takket være demonstrasjonen og en svært kritisk artikkel i storavisen Isvestija, blitt oppmerksom på at minnesmerket over norske SS-soldater eksisterer. Det samme er en rekke organisasjoner i Norge. Balant annet uttrykker lederen i Norges krigsinvalideforbund, Olav Hobbesland, fortørnelse. Kritikken vokser i Russland og stemningen er slik at en ny visitt fra Hitlers frivillige neppe vil bli sett på med blide øyne. Russiske antifascister står klar til å ta imot dem med nye demonstrasjoner.

I mellomtiden oppfordrer Monitor alle organisasjoner og politiske partier til å sende protester til den russiske ambassaden i Oslo•

Kommentar:
Når VG drar i Østerled

SS-veteranene tok med seg VG på tur til Russland. Samtidig ble arrangementet holdt hemmelig for all øvrig presse. Mens antifascistiske demonstranter viser sin avsky mot SS-minnesmerket, slipper frontkjemperne til med vakre ord om fred, kjærlighet og forsoning. Mens VG fotograferer fritt forsøker SS-veteranenes russiske venner å sperre for kameraet til Isvestijas journalist. Nødvendigheten av at antifascister selv dokumenterer hva som skjer ble bevist av VGs oppslag 20. Juni. Her slipper de mest moderate av de gamle SS-mennene til og kan fortelle at støtten ikke har noe med nazisme å gjøre.

- Jeg ønsker fred, forsoning, aksept og kjærlighet overfor alle mennesker. Det som har skjedd på Balkan i vår, gjør meg trist. Jeg er ingen nazist, slik demonstrantene hevder. Intet menneske med vettet i behold, kan vel være nazist etter Auschwitz, sier Eivind Saxlund til VG.

VG følger opp med å beskrive hvordan presten, Jevgenij Jefimov, snakker demonstrantene til rette. I følge VG pakker demonstrantene plakatene sammen og drar sin vei. Vi beklager å måtte påpeke at dette ikke er en riktig beskrivelse. VG fikk tydeligvis ikke med seg at presten, og flere av SS-veteranenes russiske følgesvenner brukte Jøder som skjellsord mot demonstrantene. Videofilmen fra seansen bekrefter det aktivistene fra Memorial rapporterte til Monitor: Demonstrasjonen pågikk til SS-mennene gikk inn i bussen og kjørte sin vei.

Vi skal ikke påstå noe med hensyn til hvor de tre intervjuede SS-veteranene står politisk i dag. At det nok ikke bare var antikommunisme og frykten for Stalin som drev dem, slik de hevder i VG, er imidlertid hevet over enhver tvil. Eivind Saxlund fornyet sitt medlemsskap i Nasjonal Samling etter niende april 1940. Han har etter krigen vært aktiv i Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie (INO), en organisasjon som i sitt blad Folk og Land, fremhever Vidkun Quisling som jødenes redningsmann i Norge. hans navn opptrer på abonnentlistene til høyreekstreme tidsskrifter i Tyskland og han pleier omgang med flere kjente nazister. En av dem er, kanskje ved siden av Eivind Saxlunds egen farfar, Norges mest beryktede antisemitt gjennom alle tider, Ørnulf Myklestad. En annen kjent nazist som Saxlund har pleiet omgang med er Ole Darbu, en ledende skikkelse i Erik Blüchers Norsk Front på 70-tallet. Darbu forsøkte for øvrig i 1980 å starte Nasjonal Samling på nytt. Hvorvidt han selv er nazist er uvesentlig. I det daglige liv klarer han ikke å distansere seg fra nazistene.

De tre intervjuobjektene presenterer minnestenen som et forsoningsverk. Deres - og VGs - problem er at denne stenen kan brukes til hva som helst, noe den også blir. Både INO-organet Folk og Land og Gjallarhorn, bladet til Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse, er langt mer opptatt av legionens heroiske kamp enn av forsoning.

Slik vi ser det har VG latt seg utnytte i et propagandashow. Gammelnazistene vet hva de gjør. De mest ekstreme kreftene holder seg i bakgrunnen og lar de moderate uttale seg i pressen. VG på sin side lar seg fange av de forsonende ordene om aksept og kjærlighet, så til de grader at de går glipp av antisemittismen som spys ut ti meter unna. Så til de grader at de mislykkes i å beskrive korrekt hva som skjer. Det minste VGs journalist kunne ha gjort var å stille spørsmålet:

Hvis det er forsoning de vil ha, hvorfor reiser de ikke da et minnesmerke over dem de meldte seg frivillig for å myrde?

Relatert materiale/ dokumentasjon:

Landssvikere får tysk krigspensjon
Norske SS-frivillige har i mange år mottatt tysk krigspensjon. Artikkel fra Monitor Nr. 4-97.

Arven etter Quisling
Artikkel fra Monitor Nr. 2/98 om gammelnazistene i Norge, og om det historierevisjonistiske miljøet rundt Stridsklev.

Stridsklev lyver om Monitor
Inger Cecilie Stridsklev har, gjennom bladet "Alternativt Samfunn", rettet et rabiat og løgnaktig angrep mot Monitor.

Når virkeligheten fordreies
Artikkel fra Monitor Nr. 2/3-00 om Stridsklevs syn på Nasjonal Samling og Quisling.

Ulateigs tåkelegging av frihetskampen
En av dem som har fulgt i Inger Cecilie Stridsklevs fotspor, og skrevet feilaktig om likvidasjonene under frihetskampen, er forfatteren Egil Ulateig. Her er en omtale av hans siste bok, "Med rett til å drepe". (Fra Monitor Nr. 2/3-00)

Skammens monument i Krasnoje Selo
Norske veteraner fra Waffen-SS har reist et minnesmerke over seg selv ved Krasnoje Selo, utenfor St. Petersburg. Monumentet er reist på den russiske kirkes grunn, og ble velsignet av den lokale presten. (Fra Monitor Nr. 1-99)

SS-veteraner møtt av demonstranter
Ett år etter avdukningen, ble tilreisende norske SS-veteraner ved monumentet i Krasnoje Selo møtt av demonstrerende antifascister.